Kondisjons-lørdag vs sofa-søndag

Igår orket jeg masse!

Først orket jeg å gjøre noe jeg hater, nemlig å løpe. Å løpe langt (8,5 km)! I fjor før sykdommen var det nemlig ett mål å delta i "høstens vakreste eventyr", Oslo Maraton. Ok, halvmaraton, da (21 km). Forberedelsene ble avbrutt av kreft-diagnosen - siden jeg ikke kunne få igjen deltakeravgiften ble den flyttet over til i år. Hadde det ikke vært for at jeg dermed er påmeldt nå så hadde jeg nok aldri greid å finne motivasjon til å frese rundt i løpe-tights til krampa tok meg.

Men, på cirka dette tidspunktet neste søndag har jeg forhåpentligvis bestått den store testen for 2011; nemlig å karre meg gjennom halvmaraton på under sistefristen på 3 timer og ende utslått og lykkelig på bakken etter mål-streken med medalje rundt halsen. Tjoho!

Ett slags punktum for møkka-året...løpe fra kreft-helvetet.

Etter 6 timer på sofa grunnet løpetreningen orket jeg merkelig nok 3 timer med swingdansing og rocknroll. Utrolig hva man orker bare man disponerer kreftene riktig altså! Og dette syns jeg selv at jeg har blitt verdensmester i. Fordi det er ikke sånn at jeg er så himla fresh hele tiden nå; jeg blir fort trøtt og jeg merker jo fortsatt daglig senskadene etter behandlingen; spesielt i det siste har jeg slitt med munntørrheten. Må til stadighet ha leppepomade og tyggis tilgjengelig for å ikke størkne helt. Væske-ansamlingen på siden av ryggen på operasjonssiden har heller ikke tenkt å gå noe sted virker det som. For tiden roter jeg også veldig med ord og formuleringer, både skriftlig og muntlig. Samt det å huske noe på sparket. Men, det har blitt en vane disse sen-skadene. Levelig. Jeg fungerer nok bra uansett fordi jeg har funnet nøkkelen til hvordan jeg skal ha det bra i nuet; med eller uten normale krefter.

Lytte på kroppens signaler og ta hensyn til behov!

Jeg får nok innimellom følelsen av at noen mener at når jeg klarer å være såpass aktiv på fritiden, hvorfor jobber jeg da ikke mer.... Det føles ubehagelig at noen tenker sånn... Får så lyst til å forsvare meg! Jeg MÅ ha ork til å gjøre morsomme og givende ting på fritiden, hvis ikke greier jeg ikke finne ork til å stå på i den fysisk aktive jobb-hverdagen min! Dessuten blir vi jo av sykehuset oppfordret til å trene... 

Forøvrig er det urovekkende vanskelig å ta avgjørelsen om jeg skal øke til 50% jobb fra 1.oktober. Har jobbet 40% i 3 måneder nå, bør jeg øke? Eller bør jeg unne meg en måned til med å ha det såpass bra som jeg har det nå... Lurer jeg meg selv? Nyter jeg fritiden og det å ha ork til tøys og fjas litt for mye?....eller fortjener jeg det faktisk etter møkka-året...

Er nok ingen krise å jobbe 40% en måned til. Det eneste det går utover er kontoen min. Jeg er trygde-slave fordi sykepenge-retten min er oppbrukt, og jeg er innimellom litt stressa over at økonomien er såpass laber som den er...da tenker man jo at jo mer jeg jobber jo mer kommer det inn på konto....

Kanskje feil tid å tenke på penger......

...men man kommer ikke forbi det heller.