Sider

21 juni 2011

Status-rapport!

Det er veldig merkelig.

Det har gått utrolig mye fortere å legge kreft-opplevelsen bak seg enn det jeg trodde på forhånd. Det er ikke lenge siden jeg følte jeg stod med ene beinet i sykdommen og var veldig opptatt av bivirkninger og tiden som har vært. Nå for tiden føler jeg imidlertid en slags tomhet, som om noe har sluppet taket. Uten at det har skjedd noe spesielt egentlig. Ikke en trist tomhet - bare ett slags vakum.

Det er vel som jeg har sagt før; at tida hjelper aller best. Det går en uke, det går to uker - sånn uten at man tenker over det. Så snur man seg plutselig en dag tilbake og lurer på hvor tida ble av og kjenner at det føles som om det har gått 4 uker. Og alt man gikk gjennom ligger igjen langt der bak.

Veldig merkelig.

Det som henger igjen nå er munntørrheten etter cellegiften som er ekstremt irriterende plagsomt, lymfødem og litt nerve-tullball i armen etter operasjonen og selvsagt litt små-utfordringer rundt det å ha ett bryst og å gå med protese-BH. Dette blir minner om hva som har skjedd - så det går jo ikke an å glemme det HELT.

Men det går veldig greit. 

6-måneders-kontrollen etter operasjonen (eller 1årskontrollen om du vil...) er nylig unnagjort, og det gikk fin-fint. Det var blodprøvetaking, litt elting og knaing på kroppen samt samtale med onkologen. "Alle prøver" var helt fine, men lever-prøven blir ikke klar før nå på torsdag. Undres egentlig litt over hvorfor man da sier "alle prøver" er fine, men... Videre har det sneket seg inn en mammografi-time til uka samt at jeg skal få MR av det andre brystet siden jeg fortsatt har den lille merkbare kulen der. Det kan være godt for psyken å få sjekket det ordentlig, men onkologen understreket veldig at det ikke kjentes ut som noen svulst. Mer som hardt brystvev som hadde klumpet seg der. Og kontrollen forrige gang viste jo heller ingenting skummelt.

Neste kontroll er 14. oktober. Jeg tenker ikke mer på noe av dette. Føler meg frisk og rask faktisk. 

Jeg har nå jobbet 20% i 3 måneder. Fordelt på to halve dager. Det har til tider føltes litt lite, men har nok vært fornuftig også. Jeg har fått samlet masse krefter samt hatt energi igjen til ting jeg ønsker å fylle fritiden min med. Tiden etter sykdom skal ikke bare være å komme seg tilbake til jobben og yte maks der. Fra juli starter jeg å jobbe 40% og sprer dette utover 4 halve dager med fri hver onsdag. Vil nok merke det de første to ukene, men både tror og føler dette skal gå veldig greit.

Jeg vet ikke hvor sliten jeg fortsatt er etter strålingen før jeg har litt mer aktivitet i hverdagen min. Men synes ihvertfall det blir flere og flere dager mellom hver gang jeg føler meg andpusten av ingenting og veldig "nede".

Så.

Til alle dere fine innbyggere i Cancer City som fortsatt er inne i prosessen vil jeg si følgende :

Det går over! Det blir lettere! Ting vil snart føles bedre - JEG LOVER.

2 kommentarer:

  1. Herlig! Jeg føler det samme. Fantastisk følelse når kreft-tankene ikke styrer hverdagen like mye som før. Og du beskriver det som vanlig på en veldig bra måte. God sommer:-)

    SvarSlett
  2. Hei Kristin - så godt å høre at du er i samme "tilstand" u også - fint å føle andre ting enn kreft og negativitet også! Selv om det selvsagt går i bølger... Mest gode bølger om da'n :)

    God knipsing og god sommer :)

    SvarSlett