Chemobrainish

Årets siste kontroll er gjennomført!

Alle prøver fine.
Klinisk undersøkelse ok.
Småprat med onkolog over.
Ny kontroll-time mottatt per post.

Midt i februar er det 2 år siden sykehusdøra smalt igjen bak meg. 2 år siden denne bloggen ble opprettet. De fleste dager føles det virkelig som det er 2 år med 365 dager hver siden, noen dager føles det som om diagnosen ble overbragt i går.

Når det gjelder kø-ståing er det lite nytt. Jeg står og står, køer og køer. Blitt ganske god på dette. Å bytte til St. Olavs her jeg bor vurderes fortløpende - foreløpig står jeg fint hos Riks'n.

Fast-onkologen har uansett satt meg opp til vurdering hos kirurg her oppe - så får vi se hvor det hele bærer. Hit eller dit, her eller der.

Bitte, bitte lille julaften kom en oppringning fra plastikk-gjengen på Riks'n - det var bare det at jeg rakk ikke ta telefonen og avdelingen var stengt da jeg endelig fikk ringt tilbake! Det var nok en avlysning.....jeg har purret og mast og bedt om å stå på liste for nettopp dette. Altså å kunne stille opp på kort varsel når noen har takket nei til planlagt operasjon.

Der og da raste verden litt sammen. Alt ble fryktelig nært igjen, det føltes som om min tid var kommet, men at sjansen glapp... Selv om alle trøstet og sa at min tur i køa kommer den også. Den gjør jo det, og jeg har ikke hastverk. Det ble bare en veldig påminning. Igjen.

Trykket i brystet kommer og går, kanskje litt oftere denne måneden enn på lenge? Og de sorte hullene er stadig meget sorte...og meget dype. "Chemo-brain", sa fast-onkologen. Fint å ha noe å henge det på. Normaliteten lenge leve.

Men nå må hjernen skjerpe seg snart.

Jeg må videre!