Sider

08 mai 2012

Fornuft og følelser

Jeg har lenge tenkt på hva det beste rådet jeg kunne gi en annen kreftpasient måtte være... Jeg ligger lenger frem i løypa enn mange andre...har gjort mine erfaringer...vet hvordan jeg selv taklet alt. Og jeg tror jeg kom frem til at

...FØL HVER ENESTE FØLELSE....

må være det beste jeg kan si. Føl hver eneste følelse som måtte komme dukke opp. Aksepter hvor livet førte deg. Stå i det med begge beina til enhver tid. Ikke hopp over en eneste tanke eller følelse. Det fungerte for meg. Kanskje også for deg?...lettere sagt enn gjort...

Etterlivet går sin gang. Vanskelig å beskrive egentlig? Jeg kan godt si at det går veldig bra nå, men jeg har også kroppslige opplevelser som stadig minner meg på hva den har blitt utsatt for siste 2 årene. Jeg tåler stress ufattelig dårlig og helt annerledes enn før - og latter går kjapt over i gråt. Det blir vel å bli kjent med seg selv på ny...

Ellers har jenta endelig bestemt seg for å stille seg i ekspander-kø, og det blir ny time hos plastikk-kirurg tirsdag 22. mai - med andre ord ikke så lenge til! Da skal det sjekkes og måles og vurderes, før jeg blir satt i riktig ventekø. Forrige gang følte jeg meg ikke klar, det merket også kirurgen og jeg ble satt i en sånn generell ventekø så lenge.... Og sånn går nu dagan, antar jeg... Går utrolig bra å bare være one-boob-girl også, men jeg er mye sinna på klærne mine som ikke vil sitte som ønsket med ekstra-puppen. Sånt kan vi ikke ha noe av langt inn i evigheta...

...jeg er mer sykehus-spent nå enn før siden jeg nå i sommer skal bytte fra Kreftsenteret i Oslo til St. Olavs hospital i Trondheim. Vil jeg komme til å falle mellom to stoler i overførselen? Savne verdens beste oppfølging fra "damene i 4de"? Garantert det siste ihvertfall... Det beste med å bytte sykehus er ihvertfall at rekonstruksjons-køa der oppe visstnok er landets korteste for tiden. Good news! 

Noe mer? Jo, jeg har økt til 60% jobb og synes det fungerer ganske greit. Har hatt noen hjemmedager og "nede-for-full-telling", men det var jo bare å forvente. Uvant for kroppen, men god øving. Litt mindre energi til fritidsting kanskje, men tror og håper det går seg til.... I juni er det 2 år siden jeg fant kulen....merkelig. Føles både fjernt og nært...

Temaet her inne er kreft og dette skal slettes ikke være en "idag har jeg spist kjøttkaker"-blogg med masse temaer som krig og fred og hverdagsliv - men jeg syns det er på sin plass å dele at livet mitt er sååå mye mer meningsfylt, fint og spesielt nå som jeg har funnet den jeg vil dele livet med. Snakk om å komme inn i livet mitt på rett tidspunkt, og å bli løftet og båret på gullstol.....slik som jeg selvsagt fortjener, må vite. Det ble veldig mye lettere å legge ting bak seg og å få gått litt videre... Nå vet jeg at jeg har verdens beste støtte livet ut. Heia oss!!

Jeg vet det er mange der ute som unner meg alt godt - så det er bare fint å dele dette med dere...takk for alle kommentarer og støtte hele veien! Dette er en befriende lufte-kanal for meg... Måtte bloggens innhold gi andre noe også!

4 kommentarer:

  1. Jeg er så glad på dine vegne og at livet smiler! Og jeg "stjeler" gjerne ditt kreftråd - har selv mange ganger lurt på hva det beste tipset er å dele med seg. Og jeg likte den beskrivelsen veldig godt:-)

    SvarSlett
  2. Jeg unner det det beste! marit

    SvarSlett
  3. Så godt å se at alt er bra med deg. Innlegget ditt oser av lykke :-)Skal du flytte til Trondheim? Da går det jo an å treffes en gang. Jeg vet ikke om så mange på min alder i samme situasjon. Dere i området rundt Oslo har vært flinkere å møtes til lunsj og sånt.
    Jeg bruker også St. Olavs.

    Klem fra Vanja

    SvarSlett
  4. Hei Kaja :)
    Jeg er dokumentarfilmskaper og nå jobber jeg for Storyteller som utvikler en serie for TV2 om mennesker med kreft. Kreft - For Livet er arbeidstittelen. Serien skal følge fem personer med ulik type kreft ,og med ulike interesser og liv utenom, over en lengre periode.
    Vi kunne veldig gjerne tenkt oss å ta en uformell prat med deg, for å se om kanskje du kunne passe som en av de vi følger i serien. Det vil handle like mye om livet utenom som selve sykdomsforløpet, og tenker at selv om du er erklært frisk så kunne det kanskje være spennende å følge prosessen nå etterpå. Dette må også vurderes sammen med TV2 - og ikke minst så må jo dette være noe som du synes kunne være spennende.

    Du har en veldig fin blogg - og det er flott å se at du er så ærlig. Det hjelper sikkert mange i samme situasjon å vite at man ikke er alene. Samtidig hjelper det meg og andre som ikke vet så mye om sykdommen og hvordan den oppleves. Det er dette vi håper med serien også; å skape forståelse og mer åpenhet rundt sykdommen.
    Jeg håper du vil ta kontakt med meg, jo før jo bedre ;). Vi skal legge frem fem personer til TV2 i midten av juni og vi ønsker å ha flere prater og møte/møter før både vi fra selskapet og personene i serien bestemmer seg.
    Jeg bor i Oslo - og vi kunne jo evnt. tatt en kaffe en dag. Jeg spanderer :).
    Nr mitt er 99159102 E-mail: gunhild@storyteller.as

    SvarSlett