Sider

22 august 2011

Yes - I can!

Noen ganger blir jeg betenkt angående dette med slitenheten...

Er jeg mindre sliten enn jeg tror?
Orker jeg mer enn jeg tenker at jeg gjør?
Hviler jeg for mye?
Lever jeg for snilt og snevert?
Tar jeg for mye hensyn til det jeg tror er dårligere form enn jeg har?
Skylder jeg ubevisst på at jeg for seks måneder siden avsluttet kreftbehandling?
Lar jeg apatien styre meg mer enn jeg behøver når jeg føler meg litt tom og...sliten?

Igjen savner jeg en bok a la "Kreft for Dummies". Det ser ut til at jeg må skrive den selv.

Jeg tror alle disse tankene kommer av at jeg nå føler at jeg balanserer livet mitt bra i den situasjonen jeg er i. Det må være slik at det er veldig riktig for meg å jobbe 40% akkurat nå fordi jeg da også har energi igjen til dansehobbyer og jogging. Dans gir masse glede, godt humør og noe å leve lenge på, jogging gir masse energi samt tømmer hodet for unødvendige tanker og bekymringer.

Problemet blir da at jeg føler at alt går såpass bra nå om dagen at jeg i visse stunder funderer på om jeg skulker på en måte...

Burde jeg jobbet mer siden jeg er i ganske god fysisk form og orker det jeg vil akkurat nå? Burde jeg ha dårlig samvittighet for at jeg nå plutselig orker trene mot halvmaraton? Må jeg passe meg for å fortelle folk på jobb hva jeg har gjort i helga og i fritida ellers?

Masse rare tanker.

Fasiten tror jeg er å klappe seg selv på skuldra for alt man orker - akkurat nå. Jeg har lov å føle meg litt på høyden! Jeg har lov å føle at det går bra! Det gjør godt å føle mestring og det er fint å føle litt normalitet i hverdagen.

Så får behovet for å gå fremover komme av seg selv...når det føles naturlig. 

YES - I CAN!

4 kommentarer:

  1. interesting....og så gjennkjenbart, som om jeg skulle sagt det selv....(bare at det handler om noe annet)...fint å lese at andre tenker samme tanker! Da skal jeg også klappe meg på skulderen...man har lov å føle seg bedre uten å skulle få dårlig samvittighete for det!

    SvarSlett
  2. Hei Kaja. Det er vel tid for å tenke på seg selv og kjenne etter hva som gir glede. Glede er vel det beste vi har, men det er ikke lett å kjenne så mye glede dersom en er for sliten. Gi deg selv tid. Det fortjener du jamen, og i hvertfall uten å ha dårlig samvittighet. Du kan jobbe mer senere, vel? Ikke press deg selv men søk glede og livskvalitet. Klem fra Marit

    SvarSlett
  3. Hej! Jag har fått din adress av en gemensam vänn och kommer nu följa med på det du skriver. Jag fick själv diagnosen brystkreft förra veckan å gruer mig till allt jag har framför mig. Jag vet att jag ska genom den tuffaste cellgiftkuren i Oslo då dem menar att min kropp ska klara av det på grund av att jag är så ung. Tips mottas gärna. Mvh Sandra www.sandrachristina.blogg.no

    SvarSlett
  4. Hej Sandra!
    Det var trist at du også skal gjennom denne dritten!!!! Jeg tipser deg gjerne så mye du måtte behøve det, ta kontakt på kaja1974@hotmail.com!

    Mvh Kaja

    SvarSlett