Sider

08 august 2011

OneBoob-Girl

La oss se sannheten i øynene; jeg hadde jo Nord-Europas fineste pupper før kreften. Seriøst.

Kirurgen stakk av med den flotteste av de - og her sitter man tilbake med en høyre-pupp som er en forskremt, stakkarslig utgave av seg selv. Den er såklart meget preget av situasjonen.Frøken Høyre-pupp har etterhvert fått selskap av en spretten, litt for happy gummi-pupp til venstre for seg; godt innpakket i "singel forever"-BH'er.

....og slik går nu dagan. Går overraskende greit. Vi lever alle 3 i fin forsoning hver eneste dag.

Men man gjør jo seg tanker fremover. Hvordan blir det å få ett nytt bryst egentlig... Jeg har resignert litt, merker jeg. Siden alt allikevel ble ødelagt da brystet forsvant så har jeg gitt litt f... i hele greia. Jeg gleder meg ikke lengre til bryst-rekonstruksjon. Jeg har istedet fått bekymringer som folk flest slipper å tenke på:

Jeg bekymrer meg for ulikheten mellom nytt og opprinnelig bryst. Hvor like kan de egentlig bli? Og jeg som er en stoffskifte-person som går ofte opp og ned i vekt...dette vil jo gå utover puppene størrelsemessig...men bare den ene!!.. Og jeg kjenner meg selv godt - jeg kommer til å bli GAL av forskjellen på brystene... Idag har jeg en brystprotese som er skremmende lik det brystet jeg har - ergo: meget fornøyd!...

Det er på en rar måte bedre at det ene er helt borte og at man kan tilpasse med løspupp, fremfor å ha ett som er operert på plass for alltid som ikke vil være synkron med det opprinnelige.....

AGH.

Rare tanker?? Ja, kanskje...men de produseres helt av seg selv. Kommer nok av at jeg var fornøyd med det paret jeg hadde... Frustrerende,

Har ikke vært hos plastisk kirurg for vurdering enda, men jeg går nok for saltvannsprotese da det er kortest ventetid på dette for tida.

(her kan du lese om de forskjellige metodene: BRYSTREKONSTRUKSJON

Ja ja. Sånn går nu dagan.
Foreløpig har jeg det helt fint som OneBoob-Girl, jeg...

1 kommentar:

  1. Når jeg leser dette blir jeg på en måte inspirert...ikke misforstå..Dette er så bra Karianne!
    ...blir inspirert til å skrive min egen historie, den har sitti der inne og gnudd en stund...og den er full av "tabu"...litt ansgstfullt å skulle skrive om slike tanker - helt ærlig. Men du gjør det! tøffing

    SvarSlett