"Bitterhet" for Dummies

Følg med nå.

I den ene enden finnes Fødselen - i den andre enden Døden. Strekningen i mellom disse to heter Livet, og på Livets reise, fra Fødselen til Døden, gjennomfører man Rebusløp og forserer Hinderløyper. Uforutsette ting kan skje, slik at reisen blir litt annerledes enn planlagt. Noen ganger trengs en pause slik at Livets reise blir satt på hold.

Eller forklart i dummies-style:

I ene enden finnes Trondheim - i den andre enden Oslo. Strekningen i mellom sykles i ett løp kalt "Trondheim - Oslo". Uforutsette ting kan skje, slik at reisen blir litt annerledes enn planlagt. Noen ganger trenger man tissepauser, andre ganger punkterer man og blir forsinket.

Skjønner du hvor jeg vil??

Jeg var på vei ett sted! I full fart med god retning! Jeg var frisk og rask! Så kom kreften og stakk kjepper i hjulene mine og gav meg en ufrivillig pause i livet. Jeg gikk fra frisk til syk. Ikke pga kreften, men pga behandlingen.

Misforstå meg rett, men noen ganger har jeg tenkt at det ville vært enklere å takle dersom man ble syk av kreften først. At man følte seg dårlig - ikke skjønte hva som feilte en. At man ble deppa og urolig, og bare ville bli frisk. SÅ kunne man få kreft-diagnosen, få en forståelse for hvorfor man hadde vært syk og svak så lenge - og så bli glad for at man fikk behandling og komme seg ut på andre enden og føle seg bedre.

Sånn var det jo ikke.

Jeg var kjempefrisk, godt trent og hadde aldri følt meg bedre. Så det å da bli gjort syk med cellegift og stråling føltes ille og på ingen måte som noen vei mot det å bli frisk. Fordi jeg var jo i utgangspunktet ikke syk!

...og jeg tror det er her bitterhets-følelsen kom inn i bildet. Hadde jeg vært syk i forkant hadde jeg kanskje følt andre ting enn bitterhet. Kanskje mer lettelse over at man fant ut hvorfor man var syk - og så vite hva som skulle gjøres for å bli frisk.

Men neida. Jeg ble bremset i livet, noen spente ben på meg. Jeg ble gjort syk. Skamfert. For så å bli gjort frisk igjen.

Skjønner du nå hvorfor man kan føle seg bitter når man plutselig får kreft? At det er den følelsen som kommer sterkest frem?

...men det har gått over nå. Nå er jeg igang med "livet er en reise" igjen.