Før og etter

Det å takle en kreftdiagnose handler ikke bare om selve sykdommen, behandlingen eller andre ting rundt den situasjonen man er i der og da. Det klarer vi! Kroppen er rar sånn....selv om vi ikke anstrenger oss i det hele tatt, bare legger oss ned og gir litt opp i affekt og tar imot behandlingen vi får - så heales vi....sakte men sikkert. Mentalt også - selv om vi ikke anstrenger oss..... Det stemmer at tiden leger alle sår... Om de ikke leges helt, så blir det ihvertfall ganske mye bedre...

Med tida.

Men før vi fikk kreft hadde vi også vårt å stri med; alle som en. Være seg økonomi, trivielle jobbting, familie-feider, dårlig selvbilde, dårlig selvtillit, ting vi gruet oss til, andre små og store problemer med helsa... Eller motsatt; livet var feiende flott, man nøt sol og sommer, hadde drømmeferie i siktet, ny kjæreste, ny jobb etter karriere-bytte, var fornøyd med både kropp og sjel... K R E F T . Snakk om å stupe ut i basseng uten vann!

For noen vil nok det å få kreft gjøre at andre problemer og utfordringer blir til småtterier i forhold. Man er glad bare man overlever. For andre vil kreften være noe som kommer i tillegg. Og når vi kommer oss ut på andre siden av kreft-reisen, prøver vi å fortsette der vi slapp. Også blir nedturen så stor når man merker at det ikke fungerer sånn! Ting er forsterket! Man tåler mindre! Man prøver og prøver....men fordi man er så mentalt nedkjørt og ikke helt finner igjen seg selv, så blir disse problemene man hadde før - som selvsagt fortsatt er der - veldig mye mer vanskelig å takle.... Ting er tyngre nå!

Sånn opplever ihvertfall jeg det.

Og for folk rundt meg er dette kanskje både vanskelig å forstå samt lett å glemme... Jeg er ikke negativ. Jeg er rasjonell, jordnær og realist av natur.

Jeg gleder meg til ting lander litt! Både de små og de store...