Sider

20 juni 2012

Tiden...

Kort....og lenge. Raskt....og sakte...

13. juni var det 2 år siden jeg fant en av kreftkulene selv, helt sånn tilfeldig da jeg trøtt i trynet klødde meg over puppen en sen lørdagsmorgen i senga...Så, i forrige uke var det plutselig 2-års kontroll.

Mitt første møte med St. Olav hospital og ny kreftlege gjorde kontrollen litt spesiell denne gangen. Det at jeg hadde med meg en splitter ny samboer gjorde det hele også veldig spesielt - men ekstra trygt og fint. Tiden på venterommet ble mye lettere når man satt i en god og forståelsesfull armkrok...

Kort fortalt; mammografi, undersøkelse og blodprøver så veldig bra ut. Yay!

Det som jeg liker her i Trondheim er at her har de 3 måneders kontroll i 3-4 år etter kreften, i Oslo måtte jeg ha gått over til halvårlige kontroller nå. Føles så mye tryggere å gå å sjekke seg jevnlig..så det er jeg glad for. Neste kontroll blir 17. september.

...og så har jeg altså flyttet. Fra storbyen til en mindre storby.... Skal love at det er overgang fra 1-roms og det å bare ha seg selv og egen tid å tenke på, til det å ha hus, hage og andre personer rundt seg. Men aller mest er det jo bare deilig og herlig. Det å ikke være alene med å takle alt jeg har måttet takle de 2 siste årene. Så jeg nyter hver time og hver dag... Jeg bare kjenner at det tar tid å venne seg også, det tar tid og øvelse å ikke bruke opp kreftene på husarbeid og det å gjøre hverdagen bedre for andre. Må ha igjen til meg selv også! Ett kunststykke når man fortsatt sliter med litt fatigue (kreft-slitenhet) etter strålebehandlingen.

Fordi det gjør jeg virkelig.

Jeg jobber ikke her enda. Vanskelig å få seg 50-60% stilling merker jeg, noe som jeg må fortsette med en god stund enda pga helsa. Og ikke minst for å få lov å beholde AAP fra NAV... Rart det der....velger man å prøve seg med litt mer enn 60% jobb så mister man støtten fra NAV. Det er litt av et hopp økonomisk sett! Det å skulle ha null støtte mens man jobber seg opp fra 60% jobb til 100%.... Ganske rart. Jeg vet man kan søke om å få beholde AAP-støtten helt opp til 80% stilling, og det kommer jeg nok til å gjøre etterhvert. Men, får man det??

En skal ikke nødvendigvis skynde seg fremover og tro at life is back to normal selv om prøvene viser herlige resultater. Kroppen har blitt drasset gjennom helvete og tilbake igjen - og det merkes til tider fortsatt. Spesielt på pusten og en litt sånn rar form for slitenhet... Løsningen for meg har vært å virkelig bare forstå at livet aldri blir det samme igjen, man må venne seg til et helt annet og nytt liv; både kroppslig og mentalt. Ikke sitt og vent på at ting skal bli som før igjen, at man skal fortsette der man slapp...lettere sagt enn gjort. Jeg har sørget mye over det som var.... Men nå føler jeg meg god på å hvile før jeg blir sliten, samt ta konsekvensen når jeg har gjort for mange ting som jeg vet jeg egentlig ikke orker. Da må man hvile et par dager. Kjipt - men et faktum. Jeg venner meg til min nye kropp og helse.

Det viktigste av alt viser seg å være at det lønner seg å dele og gi av seg selv; på godt og vondt - omgivelsene forstår bare hvis man er flink til å uttrykke hvordan man til enhver tid har det.

Åpenhet.

Denne sommeren blir spesiell og fin....endelig.



7 kommentarer:

  1. Hei du!
    Lykke til med livet i 'Bartebyen' med en kjekk mann UTEN bart ;-)
    GOD SOMMER fra Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror du er feilinformert om arbeid og AAP, ta kontakt med saksbehandleren din du. Jeg har jobbet meg oppover og er nå i 80% stilling, den siste dagen i uka får jeg AAP.
      Hilsen framdeles NAV-bruker :-(

      Slett
    2. Tusen takk for det, og god sommer til deg, Liv!! Den barteløse mannen er både kjekk og snill, han!! ;) Klem fra Kaja

      Hei du, NAV-bruker... Neida, det er min saksbehandler som har sagt hun skal søke for meg om jeg ønsker å beholde AAP frem til 80% og det pleier ikke være noe problem for de som har gjennomgått omfattende kreftbehandling... Bra det går an! Og godt du nå er i 80% - heia deg!!

      God sommer..... :)

      Slett
  2. Så flott at du har funnet en å dele livet med... og at alt går bra.

    Du kan beholde aap inntil 6 mnd fra du starter å jobbe over 60%. Selv har jeg tatt skrittet fullt ut og er nå i 100% jobb med sjefer som maser om at jeg skal være forsiktig og lytte til kroppen min,, JADA jeg lytter jeg, men lysten til å komme tilbake til hverdagen (og nye sykepengerettigheter) er nok større. Har også vært til vurdering hos plastisk kirurg, men er overhodet ikke klar for noen operasjon pr i dag. Er ikke helt venn med klærne mine pga vektøkning (hrmf) og protesen, men finner stadig måter å få de gamle klærne til å sitte ganske bra. Ønsker deg alt mulig godt Karianne. Klem Maritt

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet, min saksabehandler i Oslo ba meg si fra om jeg mente jeg trengte AAP frem til 80%, da skulle hun søke for meg. Så det var så enkelt som det - man får det nok i en sånn situasjon som vi kreftpasienter er i.

      Fint å vente med operasjon, tror jeg... SÅÅÅ viktig å være psykisk klar for den prosessen også....alt er nytt og skal vennes til...de gode, nye tingene også.....

      Håper du nyter sommer'n, Maritt, og koselig at du titter innom bloggen!!.... Håper du lykkes med 100%, du vet nok å være forsiktig...

      Fortsatt god sommer!

      Kaja-klem

      Slett
  3. Hei Kaja!
    Du vender deg fortere til din nye kropp og helse hvis du kommer deg ut i arbeid, jeg snakker av erfaring. Det skulle ikke være noe problem for deg som i tillegg har utdannelse. Tenk på de som er yngre enn oss og har vært dratt gjennom dritten midt i en utdannelse. Du og jeg ER heldigere enn dem, vi har noe å gå til. Du har fått råd om AAP allerede ser jeg og vi som jobber i helsevesenet er jo 'nesten' vår egen sjef. Vi kan iallfall lettere bestemme arbeidstid osv.og så slappe av om det så er rett ut på sofaen når vi kommer hjem.
    God sommer fra Hamar

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei hei!! Og takk for hilsen! :))

      Ja, jeg startet å jobbe 6 uker etter strålingen var ferdig i februar i fjor, jeg. Og økte meg opp til 60% stilling nå i april og mai. Grunnen til at jeg ikke jobber nå er at jeg ikke har fått meg noen jobb her enda etter flytting... ;)) Starter på mitt 3de år med AAP nå - godt å ha den støtten ihvertfall og at det ikke er noe pes med NAV. Jeg har ingen utdanning innen helsevesenet, hvis ikke hadde jeg nok vært i arbeid der nå allerede. Men jeg står på!! ;) Bare vært stille på utlysningsfronten nå i sommermånedene. Blir godt å få jobb og en rutine igjen, ellers tar jeg disse arbeidsløse ukene nå bare som en lengre sommerferie - godt det også! Tar tid å venne seg til nytt hus, bonusbarn og nytt sted :)

      Takk for gode råd og omtenke og god sommer tilbake fra Hamarjenta ;)

      Slett