Sider

09 august 2012

..."puppen kjennes som melis!!!"...

Man skal være sterk, klar og tydelig for å hele tiden klare å vise akkurat hvem man er; på godt og vondt. Jeg har alltid sett på dette som en utfordring. Og tatt den.

En pupp mindre nu. Dette gjør det ikke akkurat enklere å vise nøyaktig hvem man er, men jeg føler jeg strekker meg så langt som overhodet mulig, så langt jeg føler jeg krever av meg selv.

I mitt nye, vakre liv som samboer og bonusmamma til 3 skjønninger har jeg lært at det krever styrke å være åpent ryndt one-boob-temaet ovenfor barn. Ikke enkelt!! Barn er herlig direkte. Og på en dårlig dag med lavt selvbilde etter brystkreft krever det full styrke å holde maska.

Misforstå meg rett - jeg syns barn også skal lære at det er lov å være svak og gråte over kreftopplevelsen, uten å skremme eller forvirre de. Men stort sett prøver jeg å holde maska og å være meg selv på den fysiske fronten når det kommer til puppe-problematikken i det daglige.

Barn ser, spør, lurer og ler. Been there - opplevd that. Det har nok kanskje gitt meg litt ekstra styrke. Disse ærlige, herlige barna...

Jeg har kommet i "gi tilbake"-fasen nå. Eller, jeg har jo delt hele veien. Men nå er jeg så veldig klar for å gi tilbake, både i skriftlig form og kanskje også i en besøkstjeneste på sykehuset.

Idag startet jeg delingen i den skriftlige formen også på Facebook - jeg har tross alt igjen en lang vei å gå i brystkreft-saken, neste steg er kontroll i september samt venteliste-nedtellingen. Som føles evigvarende...

I'll keep you posted!

(http://www.facebook.com/livetetterbrystkreft)

2 kommentarer:

  1. Dessverre får'n si, men jeg er ikke på Facebook og det er helt frivillig, men ser at jeg blir litt 'bak mål'. Håper alt står bra til med deg og at du trives i din nye rolle som 'mamma' i Trondheim ;-) Jeg skal snart til kontroll, igjen og spenningen er stor og ekte, men sånn er det hver gang.
    Klem fra Liv

    SvarSlett
  2. Hei Liv! Jeg er fortsatt på bloggen også... ;) Har bare ikke like stor skrivetrang rundt det med kreften lengre - og det er en god ting! :) Jeg skal også til kontroll straks....17de...må huske å gå innom og ta blodprøver denne uka.... Helt riktig, man går i forsvarsposisjon tvert man setter seg på venterommet før kontroll...ikke så rart siden man en gang har sittet der og fått livsomveltende beskjeder.... En blir tatt rett tilbake liksom.... Takk, trønderlivet er helt supert og veldig, veldig rett for meg!! :) Håper du også har det så godt som du kan ha det, Liv. Klem tilbake! :)

    SvarSlett