Sider

29 august 2011

Rollebytte

Jeg jobber på samme sted som jeg selv var pasient.

Jobbtreningen er godt igang. Var spent på hvordan det ville være å traske i gangen der jeg selv har så mange bilder på netthinnen fra. Mange vonde minner, mange sterke øyeblikk jeg ikke vil tas tilbake til med mindre jeg bestemmer det selv.

Men det går overraskende greit.

Jeg klarer å se stolen jeg satt i. Reagerer ikke på synet av den rød FEC-posen. Sier hei til de som satte gifta i årene mine. Leverer blant annet blod og cellegift til avdelinger jeg selv var i... Og det går helt greit.

Det må ha noe med rollen man går inn i når man er på jobb. Det gjør det mulig for meg å skille. Jeg er også veldig empatisk av meg og føler veldig for de damene jeg ser sitte i stolene nå...med skaut eller parykk på. Litt sånn forvirret og ensom i blikkene sine... Tapre smil.

Det er ikke trist å se det. Føler vel mer for å gå bort å si at: "Det går bra!! Du klarer det!! Se på meg - du kan ikke se det på meg nå idag at jeg også satt der du sitter for et halvt år siden!!".

Kanskje besøkstjenesten snart hadde vært noe for meg.

2 kommentarer:

  1. Snart sitter jag där och ska tänka på det du skriver. Ska försöka va lika stark som dig!
    Kram Sandra

    SvarSlett
  2. Hej Sandra, man tvinges til å bli sterk når man ufrivillig havner i en sånn situasjon, virkelig... Det her skal vi klare! :) Skal tenke på deg denne uken.... Klem, Kaja

    SvarSlett