Sider

30 juni 2011

Livsnyting...

Jeg stusser litt over en viss type mentalitet.

Hvorfor er det slik at man betraktes som frisk og får klapp på skuldra når man endelig jobber igjen?? Er det kun det vi streber oss opp fra sengeliggende pasient-tilstand for? Måles friskhet i antall prosent man jobber?

Det kan virke slik. 

Men hva med alt annet man skal ha ork til; være seg mors-/fars-rolle, trening, hobbyer, venne-treff, ferieturer, å holde ett hjem i orden, å handle på ICA, å forholde seg til instanser av ymse slag... Skal man ikke ha ork til dette og?

Jeg mener det er "feil" å kjempe seg tilbake bare for å orke jobben... At det er prestasjonsnivået på jobb som er hovedfokuset. At dette skal være en form for friskhet og vellykkethet. For mange er nok dette viktigst, og det forstår jeg. Det er her de finner det sosiale, gode utfordringer som gir en noe...

Men hvis man har orket 100% en jobbedag og så må ligge på sofaen resten av dagen for å orke en ny 100 % arbeidsdag, da er man jo ikke frisk og det er heller ikke spesielt givende... Null overskudd til alt annet i livet som også er viktig og gir energi.

Og den der kjenner jeg litt på.

Jeg er ikke en typisk karriere-kvinne av noe slag; livet mitt starter etter jobb. Det er viktig for meg å føle meg frisk nok til å danse salsa, til å orke venninneskravling noen timer, å orke å gå en tur eller trene litt...å være med på ting... Og hvis jeg skal bruke all min energi på jobb i opptreningsperioden, så vil jeg garantert bli veldig deppa!! Og føle meg mindre frisk...og bli enda mer oppgitt og frustrert for at kreften rammet akkurat meg.

Syns det er litt rart at samfunnet har blitt sånn.

Friskhet blir målt i antall timer på jobb.

5 kommentarer:

  1. Det er ikke så viktig hva alle andre synes...forsøk å drit i det..

    Synes du har en veldig sunn tilnærming til opptreningsperioden. Kunne ikke vært mer enig med deg! Har du alltid hatt en sånn innstilling til livet? Jeg må stadig vekk stoppe opp for å flytte fokus. Minne meg selv på hva som faktisk er det viktige i livet, og tenke igjennom hverdagsgledene. Tror kanskje mange har det sånn..

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig med deg!!
    og lærte etter en sykemelding at akkurat det med jobb, det ER ikke det viktigste, ikke for meg ihvertfall, lenger.

    Jeg jobber for å ha råd til å leve, for å kunne gjøre det jeg vil utenom jobben!! Mitt liv starter også etter jobb, og det er alt dette andre som er viktig å være frisk nok til.

    Det er godt å være frisk nok til å nyte, jobben er ikke livet for alle, og burde nok ikke vært så nummer 1 for mange heller, men som du sier, samfunnet krever det, og mange følger det og ikke hva livet deres kanskje burde vært. Tror jeg.

    Nyt livet, det er alt det andre som gir livskunnskap som viser hva og hvem vi er, hvorfor vi er.

    klem

    SvarSlett
  3. Hei jenter, fint å lese at dere er enig! Jeg har vel en veldig jordnær innstiling til livet, Anja. Jeg har aldri vært så opptatt av jobb og karriere og aldri hatt noe "kall" i den retning, derfor er tiden etter jobb enda mer viktig for meg. At jeg får "brukt meg" til noe givende der...

    Enda mer viktig nå for tiden. Nå som jeg har vært så lenge hjemme (igjen...) så kjenner jeg jo at arbeidslysten forsvinner også. Skummelt det der...å bli vant til for mye fri. Derfor øker jeg jobbprosenten nå - det skal ikke bli noen hvilepute å ha hatt kreft...... If you know what I mean....

    Anne Line, enig med deg. Jobben er ikke livet for alle...man må leve livet sånn man vil, prioritere etter magefølelsen!!...

    Fortsatt god helg til dere begge.

    Klem, Kaja

    SvarSlett
  4. Så innmarig godt å lese at noen andre også føler det nettopp slik som jeg gjør. Jeg tror ingen som ikke har vært igjennom en slik "reise" kan skjønne hvordan tankegangen vår blir. For min del har jeg ALLTID vært opptatt av jobben og prestert deretter. Inntil jeg ble syk, da skjønte jeg hvilke ting som virkelig betyr noe. Det er et stadig mas og jag om når man liksom skal begynne å jobbe igjen.

    Jeg tenker ofte at jeg er redd for å "kaste bort" tid på jobben, i fare for å skulle bli syk igjen. Jeg har lyst til å leve å nyte livet litt føre jobben sluker oss opp igjen. ;)

    Takk for en utrolig fin blogg! Ønsker deg masse masse fine opplevelser i tida som kommer!

    klem fra Ida

    SvarSlett
  5. Hei i natten, Ida - og takk for superkoselig hilsen!! :) Og takk for at du leser min blogg.

    Jeg merker det spesielt godt nå for tiden - at jeg har problemer med å gi slipp på de to dagene jeg har fri nå... Mandager og onsdager. Jeg har dessvere fått veldig smaken på det ;) Det er nok mest psykisk, fordi jeg orker mye mer nå enn før og kunne nok jobbet litt mer. Men - jeg skjønner fortsatt ikke at jeg noen gang har jobbet 7,5 time hver dag liksom.... Det føles laaaaaaaaaangt dit! Selv om jeg har det veldig bra nå....

    Rart... "Bra" alt som har skjedd siste halvannet året har gått utover økonomien - det er dette som presser meg til å jobbe.... Jeg greier meg jo ikke på halv stilling akkurat...

    Håper alt er bra med deg - kos deg videre i natten :)

    Klem tilbake

    SvarSlett