Sider

26 mars 2011

Denne uken har vært tung....

Ingen liker å få ting tredd ned over hodet. Ingen liker å bli bestemt over. Ingen liker å bli fratatt råderett. Ingen liker å ikke ha muligheten til å velge. Ingen liker å bli straffet for noe man ikke ha gjort.

Slik føles det å få kreft.

Jeg ser på meg selv som veldig oppegående og ressurssterk, og jeg har en sterk psyke og ett godt selvbilde. Latteren sitter løst og galgenhumor funker på alt. Rundt meg har jeg et stort støtteapparat. Allikevel kjenner jeg det vanskelig å bruke mine verktøy for å takle dette jeg går igjennom! Jeg kjemper mot Goliat! Jeg kan tenke både" sånn og sånn" - allikevel kjenner man at det liksom ikke hjelper. Jeg sitter fast!!.... Og det føles som jeg skal være her en stund. Haka såvidt over vannet...

Jeg har nå gjennomgått all obligatorisk kreftbehandling, og tiden etterpå er mye tøffere enn jeg på forhånd tenkte. Det er akkurat som det var lettere å ta cellegift og stråling!!... Det har jeg jo fikset. Men slitenheten og frustrasjonen og humørsvingningene og urettferdighetsfølelsen som er så mye mer overveldende nå koster det mye krefter å kjempe mot...

...problemet er vel å få lagt dette bak seg. Når man hver eneste time hver eneste dag kjenner på ettervirkningene av sykdommen og behandlingen. Jeg kommer ikke unna!!

Jeg vil ikke ha kort hår! Hater det!
Jeg vil ikke ha arr over halve overkroppen!
Jeg vil ikke ha stikkende nervesmerter!
Jeg vil ikke ha tung arm og lymfesystem som ikke fungerer!
Jeg vil ikke ha slimhinner som er kaputt!
Jeg vil ikke ha hetetokter og overgangsaldersymptomer!
Jeg vil ha tilbake fruktbarheten min!
Jeg vil ikke gråte for alt og ingenting!
Jeg vil ikke ha protese-BH'er som ikke passer inn i klærne jeg ønsker ha på!
Jeg vil sole meg og ha en fin sommer jeg også!
Jeg vil ikke bli fratatt muligheten for å danse og trene pga lymfødem i armen!
Jeg vil utføre jobben min som før og ikke redusert!
Jeg vil ikke ha en ekstra agressiv brystkreft-type!
Jeg vil ikke gå med stadig angst for tilbakefall!
Jeg orker ikke lenger være NAV-slave og være i økonomisk krise!

Og mest av alt....jeg vil ikke ha alle bildene jeg har i hodet... Bilder og minner jeg ikke har bedt om.... Av meg selv gråtende på vei til Ullevål en mørk og stille morgen kl 0600...i snøvær og vind... uten hår, sminke, øyebryn, øyevipper.....mutters alene på vei for å fjerne brystet. Eller av meg selv gråtene i en stol på Kreftsenteret med gift på vei inn i årene.... Eller av meg selv falle sammen på ett legekontor sammen med kjæreste, onkolog og sykepleier.... Bilder av meg selv ta til tårene inne i en CT-maskin... Jeg vil ikke være kreftpasient!! Jeg vil ikke være "en av de der som har hatt kreft"...

Det er for tøft. Det føles som ett overgrep.....både mentalt og fysisk. Urettferdigheten og bitterheten kommer til å sitte i litt. Jeg føler meg bitte, bitte liten.....

Jeg savner meg selv.

Men - jeg forstår det kommer til å gå lettere med tida. Det er bare ikke riktig for meg å krampe-tenke positivt akkurat nå. Det fungerer ikke. Jeg er i sorg. Men, gudskjelov er noen dager lettere enn andre... Jeg føler bare jeg har mistet meg sjøl...jeg liker ikke meg selv sånn jeg er eller ser ut nå. Selv om andre sier jeg er fin og er så flink og ser så frisk ut.... Ting blir ikke som før - jeg må starte på nytt.

Det blir bedre. Gudskjelov....

6 kommentarer:

  1. Fantastisk skrevet, Karianne og så fin blogg du hat fikset....trengte ikke hjelpen min...!!! Du skriver akkurat som jeg føler meg...og bildene du har, har jeg også...sterk lesing, skjønne deg! Takk for alle gode samtaler, Karianne og for alle kommende stunder....stooor klem fra meg!

    SvarSlett
  2. Takk, vennen....og takk det samme!! Masse klemmer tilbake...

    Forøvrig må jeg få si at din blogg ser litt mer innbydende og positiv og trivelig ut å besøke!! :)) Bra lesing, fint å følge deg....

    SvarSlett
  3. Hei Karianne
    Har vært innom mange blogger og sider siden jeg fikk diagnosen brystkreft, men det som du skriver traff midt i blinken og akkurat som tatt fra mine tanker. Fantastisk bra skrevet. Lykke til videre :)

    SvarSlett
  4. Takk Lone....

    Tusen takk for det, Hallabir - fint å skrive når andre også kan få noe ut av det... Lykke til du også :)

    SvarSlett
  5. Utrolig godt skrevet, Karianne!
    Det er så flott at du deler tankene dine på denne måten, det gir oss muligheten til å forstå litt av hva du går gjennom, og også et annet perspektiv..

    SvarSlett