Sånn. Da var det full bryst-spreng igjen.
Eller - det er jo ikke selve brystet som smerter, det drar sånn bak på ryggen! Og verker mellom skulderbladene... Rart. Tror det kanskje er fordi det er der huden merker strekket...altså etter påfyllingen igår.
Så, gårsdagen samt natt til idag var noe av det tøffeste, og jeg har ganske høy smerteterskel! Det var vondt å sitte, ligge, røre seg...for ikke så snakke om nyse, hoste eller le!...og verken Ibux eller Paracet i bøttevis hjalp noe særlig... Klart, jeg vet jo det går over, men smerte over tid er så slitsomt og tærer på humøret, man blir sår og lei seg.
Men idag går det litt bedre...
Da er 400 ml sprøytet inn i "ballongen" som nå tøyer og strekker huden klar for silikon-protesen som kommer 4-6 måneder down the road. De siste 100 ml får jeg 5.april - litt sent pga påsken.
Idag var jeg på loftet og hentet frem alle de gamle BH'ene jeg brukte før jeg fikk kreft. Morsomt å ha pakket ned protesene nå altså... Var litt spennende å prøve om jeg hadde noen BH'er som kan passe nå i denne vente-tiden. Jeg har tross alt en tennisball nå - der det siden kommer en myk, dråpeformet silikon protese.
Håper jeg skal takle vente-tiden til silikon-operasjonen bra. Mange tror nok det er masse glede og spenning nå - men foreløpig er det mye skepsis samt smerte. Det føles veldig lite som ett bryst, bare en stram klump, og med de siste 100 ml vil forskjellen på denne klumpen og det gjenværende brystet bli stor. Så, igjen blir man litt skjev, da. Som kan synes på klær osv. På dårlige dager kan jeg nok tenke meg at jeg blir lei det der..... Når man vil føle seg fin og sånn....ikke minst normal.
Det var på en måte mye lettere å takle at man var skjev fordi brystet var helt borte? Veldig merkelig... Man brukte jo mye tid på å bli vant til det, og akseptere det. Så det å nå røre ved det å få noe annet fremmed og ikke helt slik som man hadde på den siden blir igjen noe man må prosessere mentalt.
Jeg hadde jo ikke helt like bryster før kreften heller. Men det er helt utrolig hvor viktig dette har blitt nå etterpå. At det skal bli jevnt og liksom ikke synes at man har et "fake" bryst. Vet det er flere enn meg som føler det på denne måten....
...og det er jo fint. Da føler man seg litt normal.
Det er den nye normalen min dette her. Å måtte venne seg til ting som blir tvunget på meg. Å akseptere at man ikke blir som var før. Men heller bare være den man er nå - og akseptere det.
Ikke se seg tilbake.
Men nå i denne tiden her hvor kreftsåret skjæres opp igjen og kroppen får nye smerter som igjen psykisk blir linket til at man har hatt kreft, så er det ikke så lett å ikke se tilbake og kjenne smaken av bitterhet i munnen igjen. Bitterhet fordi man ble drasset gjennom kreftopplevelsen...
For all del - jeg er ikke negativ! Jeg er bare tro mot følelsene mine, det er viktig å føle hver eneste en av de. Samt å være nøktern og realistisk. Da blir nedturene mindre sjokkerende og tunge, og oppturene blir mer gledelige og satt pris på .
Idag endte jeg opp med
min rosa
favoritt-BH fra før kreften.
Når den er på
så føler jeg meg bittelitt som før.....
Tror jeg blir fornøyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar