Sider

21 desember 2011

En annen form for rosa...

Nei.

Om jeg etter kreften skulle føle at jeg ønsket å leve livet mitt annerledes, sette pris på andre øyeblikk enn før, legge mer vekt på visse ting enn før....så hadde jeg måtte innse at jeg ikke har levd livet mitt optimalt frem til alt dette vanskelige og ufattelige skjedde.

Og slik er det virkelig ikke for meg. Jeg er og har alltid vært et øyeblikks-menneske. Jeg opplever ofte å ha andre typer minner fra opplevelser enn det andre tar med seg fra samme tid, rom og sted... Fra jeg var bitteliten har jeg vært en betrakter, alltid følt at jeg har stått på utsiden og sett inn. Både utenfra og inn til opplevelser, handlinger og steder - samt utenfra og inn til mitt eget senter og følelsesliv.

Kanskje er det nettopp her jeg har funnet min styrke. I de små forskjellene, øyeblikkene, tankene, følelsene...

Det er godt å kjenne på at jeg ikke vil endre livet mitt på noe vis etter kreften. Kreften tok så mye fra meg...så mye jeg ikke kunne rå over. Så jeg tror jeg ville sørget enda mer hvis jeg skulle følt at jeg frem til nå hadde levd livet mitt lite optimalt... Jeg fortsetter på samme stien, der jeg slapp taket...

Jeg respekterer veldig at medsøstre føler det annerledes....vet mange føler de har fått livet i gave, en ny sjanse....ny sjans til å verdsette andre og viktigere aspekt ved livet....

Virkelig. Alle er vi forskjellige.... og godt er det.

Jeg har skrevet en del om det rosa her inne. Hva jeg føler om å møte den rosa oktober-måneden, de rosa sløyfene, det hoppende glade og rosa dansende brystkreft-fokuset.... Som er godt ment for forskning og fokus - men som får helt feil fokus hos visse enkeltmennesker... Som knapt føler de får gå i fred fra kreft-fokuset. De som bare prøver å komme seg videre med hodet sånn passe over vannet..... Jeg liker ikke kreft-rosa.

På tampen av året opplever jeg en annen form for rosa..... Det er den rosa-fargen som man gir skyene... Det er den rosa-fargen sommerfugler har. De sommerfuglene som bor innerst i magen. Den rosa-fargen som maler hjertet.... Det hjertet som banker raskt og til tider urytmisk for et annet menneske. Et annen menneske man forstår at vil farge hverdagen og øyeblikkene i en annen farge enn de mørke kreft-fargene....

Snart er det 2012.

Jeg ser fremover......og for første gang på veldig lenge så ser jeg ikke fremover helt alene.

3 kommentarer:

  1. Flott lesing, karianne. Gledelig jul til dig og dine. Kærligst
    Lone

    SvarSlett
  2. Godt nytt år!
    Dette kan bli et av de beste årene i vårt liv - grip sjansen, jeg satser alt.

    Godklem ffra Liv

    SvarSlett
  3. Så utrolig fantasitsk!

    Måtte året blir sommerfugler i alle valører :)
    Lykkelig nytt år!

    SvarSlett