Jeg har bestemt meg for at det som ble sagt og gjort på brystdiagnostisk senter før helgen ikke er bra nok.
Jeg kan ikke leve med utsagn som "jeg vet jo aldri helt sikkert om jeg treffer kulen når jeg tar celleprøver" og "vi får ikke helt tak på den kulen på ultralyden her" samt "du får bare følge med om den vokser". Slike setninger trigger mer angst og indre uro enn avslapning og betryggelse, merker jeg!
Kulen har jo ikke akkurat blitt mindre etter at det ble sprengt ett blodkar i første biopsien og det måtte stikkes på nytt. Å gå rundt med en kul i brystet når man nettopp er ferdig med brystkreftbehandling føles helt feil.
Anyway. Dette skal min kjære kirurg få si noen velvalgte ord om når jeg har time der.
Forhåpentligvis snarlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar