Ringvirkninger........

Det er veldig vanskelig å ikke smake på bitterhets-følelsen.

"Pass deg så du ikke blir bitter!!" "Du må se fremover!!" "Vær glad du ble kvitt kreften!" "Tenk positivt!" "Nå kan du gå videre!!" "Tenk på de som har det verre enn deg!"

Men jeg er bitter! Og jeg syns det er urettferdig at jeg fikk kreft! Og når jeg sitter her og hver dag må kjenne på at jeg er i økonomisk krise fordi jeg må leve på småkronene som NAV gir så blir jeg jo hele tiden minnet på at jeg hadde kreft, samt minnet på hvordan jeg hadde det før alt dette skjedde. Man må nemlig over på AAP (les:trygd) når sykepengeretten på 1 år har gått ut. Og min var ute allerede i juni...

Jeg vil tilbake til sånn livet mitt var før...tilbake til den personen jeg var før...

Du kan prøve å tenke så positivt du bare orker!! Men det gir ikke penger på konto, ei heller gjør det meg mer glad for at jeg er ferdigbehandlet og symptomfri.

Selv om man blir sett på som blid og glad og pen og ressurssterk og frisk og sunn og morsom og flink, så føles det på innsiden som om livet er ødelagt og at jeg må kjempe tungt fremover uansett. Det kommer til å henge ved meg i månedsvis. Man går feks ikke rett i 100% jobb etter en alvorlig diagnose. Det må skje gradvis. Ergo vil jeg være på trygd i flere måneder enda. Dette føles skummelt når man leier bolig alene i en av verdens dyreste byer.

For oss som har turnus-jobb så er det sånn at vi mister turnus-tillegget når vi så smått går igang igjen fordi vi skal jobbe i en liten prosentdel i starten og er ikke del av noen turnus-plan. Turnustillegget utgjør mye av  månedslønnen! Og - når jeg først kommer meg ut i 100% jobb igjen kan jeg ikke være syk før det har gått 6 mnd, fordi jeg har ingen sykepengerett etter å ha vært borte så lenge fra jobb.

Og har man egentlig noen garanti for at man skal klare å holde seg i 100% jobb i 6 mnd når man har hatt kreft? Nope.

Det er skremmende. Det gir klump i magen å bekymre seg for økonomi. Og dette er en av grunnene til at jeg ikke har kommet ut på andre siden av kreftopplevelsen med en letta, glad følelse og økt livslyst...Føler meg dog veldig frisk og fit for fight fysisk i det minste. Gudskjelov...

Jeg er bitter. Foreløpig.
Nå skal jeg ut og pante flasker.

Les denne, fra Dagbladet....:

...og bakom lurer kreften...