Sider

07 mars 2014

Fatigue etter kreftbehandling

Sa jeg det?

For et par måneder siden opprettet jeg en gruppe på Facebook som heter "FATIGUE etter kreftbehandling".

Fatigue blir det informert fint lite om når man er underveis i kreftbehandlingsprosessen og det er mange som ikke vet at dette er noe de har eller kan få. Fastlegene og NAV har også liten kunnskap om Fatigue, noe som gjør det vanskelig å forklare seg og bli trodd.

Begrepet "fatigue" er latinsk og oversettes med utmattelse, svekkelse eller trøtthet. Det er graden av subjektiv opplevd energimangel som står sentralt. Den kan også beskrives som kroppslig ubehag og redusert funksjonskapasitet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn.

Det er tydeligvis stort behov for en slik gruppe og vi er allerede over 130 medlemmer der. Så, hvis dette er noe du føler deg rammet av, uansett kjønn eller krefttype, så er det bare å melde deg inn og spre gjerne gruppe-eksistensen videre! :-)

Det er godt å skrive med likesinnede!

2 kommentarer:

  1. Å få god informasjon i sykdomsforløpet er en evig utfordring, opplever jeg. Nå er jeg under strålebehandling, og legetimen forut var i realiteten en vits. Enda en ny lege, denne gang en mann, skulle gjennomføre denne timen med meg. Hvor mye interesserer det ham å få et ærlig og åpent svar når han spør meg hvordan jeg har det? Blikket ga meg ikke inntrykk av at jeg burde åpne opp og virkelig fortelle ham noe som helst om det, men jeg svarte kun at jeg er sliten. Han nikket bekreftende, og lirte ut av seg noen ord i empati. Så måtte jeg enda engang kle av meg og la en ny ukjent person undersøke brystet mitt, noe jeg etter hvert faktisk blir oppriktig sint over. Jeg er lei av å vise meg naken til fremmede mennesker. I undersøkelsesrom som mammografi, ultralyd, røntgen og nå sist i stråleterapirommer, så må jeg/vi kle av oss i påsyn av de som arbeider der. Hvorfor kan der ikke være et lite skjermbrett slik at jeg kan slippe stirringen til de som åpenbart ikke lar være å nettopp stirre? Det er ikke greit å måtte kle av meg i andres påsyn, ærlig talt.

    Men, tilbake til informasjon, evt. mangel på slikt. Jeg har kommet til at helsepersonellets enkleste måte å avvikle en samtaletime på er å rett og slett spørre om 'er det noe du lurer på'? Hva lurer jeg på? Hvordan skal jeg vite hva jeg lurer på når jeg trenger en god forklaring på hva som skal skje! Jeg lurer på alt?! Mange slurver med kvaliteten på den informasjonen de er ment å gi.

    Skjønner du?

    Jeg er sliten, og nå kjenner jeg konturene av det du omtaler, fatique.
    Jeg må hvile på dagen, hver dag, og slitenheten kommer som kastet på meg. Følelsen er helt ubeskrivelig grusom, jeg opplever meg matt og kraftløs. Nei, ingen har informert meg om fenomenet, fatique.
    Like lite som at det informeres om hva strålingen kan innebære av bivirkninger. Ikke har jeg fått noe informasjon om disse tablettene som må tas under og etter strålebehandlingsperioden heller. Hva og hvorfor skal disse tas? Så langt har jeg nektet å spise de, og noen andre damer med samme krefttype ble kraftig forskrekket over meg.!?!

    Jeg er opprørt. Mest av alt er jeg nok sliten på dette tidspunktet i behandlingen. Men, jeg er en av de mange som behandles som om vi er på et samlebånd, og ikke er individuelle mennesker med tanker og følelser.

    SvarSlett
  2. Hei, beklager sen tilbakemelding....

    Jeg er sååå enig i alt du skriver - spesielt om det med stråling, ja. Hvorfor står 3 menn og ser på at jeg kler av meg i ett stort kalt strålerom uten skjermbrett?? Det føles utrolig nakent på en utleverende måte, selv om man uansett skal ligge uten klær på overkroppen under strålingen. Og sliten som man er så tar man seg ekstra nær av dette.....

    Folk skjønner bare ikke.....

    Og du har så rett om det med samtalene...det blir så samlebånd for de som jobber med dette, mens vi som sitter der med en livsomveltende opplevelse har jo ikke begrep om hva vi skal spørre om eller forvente oss.

    Det er ikke rart du føler deg sliten og opprørt i denne fasen, strålingen er verre for kroppen enn cellegiften sånn på sikt. Det som giften skader retter jo kroppen opp igjen med en gang gifta er ute av kroppen (stort sett), mens skader etter stråling er permanent. Drikk masse vann, ta det med ro!! Lenge etter strålebehandingen er ferdig. Stresser du på dette tidspunktet er sjansen større for at fatiguen blir verre og lengre værende.......

    Masse gode tanker sendes din vei <3

    SvarSlett