Kreftkontroll = OK!

Idag var det på'n igjen.

Min siste 4 måneders kontroll ble gjennomført på St.Olav hospital i god stil, og ingen frekke kreftceller hadde valgt å gjenoppstå for å ha fest i årene mine.

Good.

Fra og med nå blir det 6 måneders kontroller. Veldig uvant; jeg startet med kontroll hver 4de måned på vårparten i fjor, før det var det hver 3de måned. Høres masete ut siden det nå er 3 år siden jeg var ferdigbehandlet. Men faktum er at det føles veldig greit å være i ett system fortsatt. Når man en gang har opplevd å finne en kul og har måttet sitte på kontor med hvitkledde alvorstyngede mennesker, så sitter angsten hardt i, skal jeg si deg.

Jeg har kreftdiagnosen "triple negative"; en hissig og brysom variant. Da skal jeg love deg at man lærer å sette pris på disse forholdsvis hyppige utfluktene til sykehuset for å bli kontrollert.

I den kliniske undersøkelsen ba jeg også om at han sjekket ut skjoldbruskkjertelen min på halsen. Jeg ble operert for struma i 2005; fjernet halve kjertelen siden det vokste en knute der på størrelse med ett lite hønse-egg. Derfor har jeg siden brukt stoffskiftemedisin. I det siste syns jeg at jeg har merket litt hevelse eller trykk der i halsen sånn innimellom. Han kunne ikke kjenne noe, men satt meg opp til ultralyd slik at jeg kan få sjekket det ut.

Greit det, ingen som har kommet på tanken å ultralydisfisere kjertelen min disse siste 9 årene. Føles lurt siden det har vokst ulumskheter der før.

Symptomer på lavt stoffskifte er skremmende lik symptomer på fatigue som man kan få som senskade etter brystkreftbehandling. Ingen festlig oppgave å daglig skulle prøve å skille hva som er hva. Er kjempefornøyd med at jeg har fått begge disse diagnosene........

Jeg spurte onkologen min om hva han tenkte om fatigue og om det ble forsket mye på det . Han sa at ja, det gør det. Og at de her oppe hadde fulgt 250 pasienter ang dette over tid, og funnet ut at ca 20% av disse opplevde fatigue i etterkant; kortvarig eller langvarig. De vet fortsatt ikke hvorfor det dukker opp, og de fant også at det gjaldt både de som hadde fått "full pakke" samt de som "bare" har fått stråling og/eller operasjon. Man vet ikke hvorfor det rammer "den og ikke den" og det finnes ikkeno middel mot det. 

Jeg føler uansett at han ikke er den jeg vil snakke om min fatigue med; jeg ser han smiler litt og nikker, og jeg får følelsen av at "jo, men du er jo jente og det er hormoner og det er det mentale etter det du har vært gjennom og bla-bla-bla". Han SIER ikke dette, men dette er følelsen jeg får; at jeg ikke skal klage på verken rekonstruksjon eller fatigue-opplevelser, men fokusere på det positive, akseptere situasjonen og resultatet og whatsoever og se fremover. 

Ja, det er jo lett å si det...

Jeg snakker aldri om fatigue med han. Og lite med den andre legen min også. Sikkert dumt, fordi det burde stå om det i journalen min både her og hos fastlegen. Også med tanke på NAV og jobb-fremtid. 

Ellers? 

Venter på time for fettpåfyllingen, har fått brev om at jeg står på venteliste og at det vil skje innen 2 til 3 måneder. 

Yay :-)