Sider

27 juli 2011

Helt tilstede

Jeg leser KK.

Arver de av mamma. En bunke hver gang vi sees. Har ikke følt noen blogger-trang i det siste, men idag fant jeg inspirasjon i nettopp KK.

Jeg ELSKER å reflektere. Refleksjon er viktig for meg. Jeg liker nuet. Å være tilstedet i nuet. Ta inn hver situasjon, kjenne litt på ting. 

Fast spaltist Mia Törnblom skriver følgende om nettopp dette:

"For noen år siden skulle Dalai Lama holde et foredrag i New York. 5.000 mennesker hadde kommet for å høre på ham og satt allerede på plass før flyet hans hadde landet. Sikkerhetsvaktene som skulle frakte ham til arenaen, satt og ventet. 

Så lander flyet endelig, og Dalai Lama kommer langsomt gående gjennom utgangen, for så å sette seg ned på nærmeste benk. Han lukker øynene og holder håndflatene mot hverandre. Sikkerhetsvaktene blir enda mer stresset når de tenker på folkemengden som sitter og venter. 

Tilslutt tar en av dem mot til seg og sier "Unnskyld, herr Dalai Lama, men vi har det litt travelt....". Dalai Lama ser opp på sikkerhetsvakten og svarer rolig:

"Jeg har landet, men ikke sjelen min, så jeg må vente på den." Så lukker han øynene igjen. 

Her har vi forskjellen på de fleste av oss og Dalai Lama. Han er bedre trent i å kjenne etter om hele han har kommet frem, eller om halvparten av ham fortsatt er oppe i luften, på toalettet eller hvor det nå kan være. Og han har også mot og klokskap til å vente til han er klar. 

Refleksjon handler for en stor del om å vente på seg selv og sjelen sin. "

Og jeg er så enig...det er så herlig sagt!....refleksjon handler en hel del om å vente på seg selv og sjelen sin...

Jeg var god i refleksjon før også. Underveis og etter kreftopplevelsen ble det enda mer av det. For det første får man mye tid til det grunnet venting på legetimer, prøver, neste behandling, resultater...og for det andre så kjente jeg at det rett og slett var nødvendig. Kropp og hodet bobler over av informasjon som skal fordøyes, det sprengte på innsiden. Så for meg har det vært fint å sette ting i perspektiv og fordøye "hva det måtte være" jevnlig... Ta det med en gang det dukker opp. Levet i nuet...

...men som artikkelen i KK også sier så er ikke dette noe vi alle er så godt trent i. Vi bør øve oss på å sette oss ned og kjenne på øyeblikket, puste dypt, ta imot det som måtte komme av tanker og følelser. Finne balanse, være tilstede i seg selv.

Utrolig givende og interessant.

Nå som Norge står i ro, fordøyer sjokket og har fått en dørgende stillhet, ett forsterket samhold...så tror jeg også på refleksjon. Kjenne på ting, plassere ting... Være tilstede i øyeblikket. Reflektere over hva som er viktig og riktig for deg, for dine nærmeste... en øvelse i å ikke la stresset og det overfladiske styre deg...

Vent på sjelen.

Den trenger å lande.


6 kommentarer:

  1. Veldig fine tanker. Jeg skal også øve på det:-)

    SvarSlett
  2. Hei! Viktig påminnelse i disse tider. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg også :-)

    SvarSlett
  3. Hei, Kristin - det er ikke så lett å ta seg tid til det alltid, men jeg tror det er utrolig viktig.....ikke hoppe over noe....

    Kristine, så hyggelig at du vil dele mine tanker og blogg videre! :) Det setter jeg stor pris på.

    Klem, Kaja

    SvarSlett
  4. Det var en veldig fin historie :) Hver gang jeg ser bilder av Dalai Lama så slår det meg den roen han utstråler.

    SvarSlett
  5. for en fantastisk blogg du har. Takk for at du deler tankene dine Mvh Renate

    SvarSlett
  6. Ege, jeg er helt enig med deg - han har en helt spesiell utstråling virker det som... I ett med seg selv :)

    Hei Renate, tusen takk for kjempekoselig tilbakemelding! Det er godt å få litt tilbake når man gir... :)

    SvarSlett