Flaks og uflaks

Vi er dessverre mange som har måttet takle en kreftdiagnose. Alle er vi forskjellige. Alle stiller vi med ulike verktøy, bagasje og tankemønstre i forkant av dette - og slik takler vi det på våre individuelle måter.

Jeg respekterer de som tenker annerledes enn meg. De som føler smerten på en annen måte, bruker kortere eller lengre tid enn meg. Noe av det jeg synes har vært det vanskeligste kan ha vært det enkleste for andre. Og motsatt.

Respekten for forskjellene er viktig. Allikevel gir forskjellene meg rom for undring og refleksjon.

En av de er det med samvittigheten. Den har vært min venn siden kreft-helvetet startet, og den har ikke snakket til meg i det hele tatt. En annen er skyldfølelsen. Den har heller ikke besøkt meg i prosessen.

Underveis har jeg lært at mange kreft-pasienter sliter med nettopp dette; de har dårlig samvittighet og sliter enormt med skyldfølelse fordi de fikk kreft. De forteller meg at de ligger søvnløse om nettene og tenker på om det er noe de kunne gjort annerledes i livet slik at de kanskje kunne unngått å få kreft. Kanskje trente de for lite, kanskje spiste de for mye sukker, for lite grønnsaker, kanskje fulgte de ikke alle de tusenvis av råd vi blir prakket på i media... Så føler de igjen skyld ovenfor sine pårørende fordi de fikk kreft. Fordi de har påført de så mye sorg, smerte og frykt ved å bli syke.

Det skjærer meg langt inn i hjerterota at folk som har vært uheldige og fått kreft skal gå å pine seg selv ved å tenke slik. Skyldfølelse og dårlig samvittighet spiser deg opp innvendig og stjeler masse av den energien man skal bruke til å gjøre seg selv frisk!

Greit, har du røyka 40 kartonger røyk i uka - så har du nok bidratt til å gi deg selv lungekreft. Noen krefttyper er jo også påvist arvelige.Men i de aller fleste tilfeller kan man jo ikke si hvorfor man fikk kreft?

Jeg kan forstå at når man rammes av kreft så dukker millioner av irrasjonelle tanker opp - jeg har jo selv vært der... Men ikke ett sekund har jeg tenkt på at det var fordi jeg spiste 150 melkesjokolader, eller satt for lite på spinningssykkelen eller fordi jeg hater brokkoli og tomater. Det må være forferdelig å slite med sånne tanker oppi alt.... At man har gitt seg selv kreft.

Legen Ståle Fredriksen har skrevet så fint om dette.

Han skriver at det er både meningløst og uheldig å pålegge den enkelte det fulle ansvar for sin egen helse. Og at det er meningløst å gi det oss inntrykk av at vi kan leve et liv uten sykdom og plager, bare vi gjør alt riktig. Videre skriver han at du får ikke helse som fortjent. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom.

Han oppfordrer oss til å senke skuldrene, forsone oss med at livet aldri har vært, og neppe vil bli, rettferdig.

AMEN.