Sider

02 mai 2011

Sliten!...men ikke slik du tror

Se for deg at du er så sulten som du aldri før har vært, en skikkelig gnagende tom sult-følelse i magen. Flytt så denne følelsen opp til midt i brystet. Se så for deg at lungene dine går helt ned til nederst ned i magen, og at hver gang du puster ut så må du heeeelt nederst ned i magen for å hente opp igjen luft - men så orker du ikke... Så det blir med ut-pusten.. Med den gnagende sultfølelsen i tillegg. Forestill deg så at du er midt i en helt vanlig rolig aktivitet som å tørke deg etter du har dusjet, eller står foran ei hylle på Prix og velger en vare eller at du går en rolig rusletur. Plutselig puster du helt ut og orker ikke trekke pusten opp igjen fra "nederst i magen"-lungen...kroppen går tom for "bensin", og du klarer ikke fortsette det du holdt på med. Du kommer deg ikke hjem fra gå-turen og må stoppe, du må sette deg på dolokket og hvile av tørkingen, du må hvile for hvert utpust for å orke å trekke pusten inn igjen. Apatien, tomheten og den rare andpusten-følelsen tar helt over - og kom helt utifra det blå.

Når noen eks-kreftpasienter sier de er slitne og ikke orker ting og må hvile osv - så er det dette over her de føler. Eller, dette er ihvertfall min beskrivelse av det. Vanskelig å sette ord på!

Det er ikke som å være sliten eller utmattet slik vi var før sykdommen... Det er en rar slitenhetsfølelse. Og det er pga strålingen. Det er derfor vi ikke skal stresse, se for langt frem, starte i jobb for tidlig, fortsette med de aktiviteter vi orket før...og vi skal hvile både før og etter alt vi skal gjøre. Forebygge.

Og noe av det mest frustrerende ved denne rare slitenheten er reaksjonene man får rundt fra venner, familie, bekjente, kollegaer..... Som kanskje sier at "jada, men alle er vi slitne innimellom vettu, det er bare å stå på!"....eller.. "Du må ikke være så negativ, du er frisk nå, klart du er sliten når du har vært borte så lenge fra jobb! Det går seg til."

Joda. Men det er ikke sånn sliten!!! Vi klarer å skille på det vi kreft-ofre. Når vi er "vanlig" slitne fordi vi har trent eller jobbet eller gjort husarbeid...og når vi plutselig blir tomme og "stråle"-slitne. Og dette trigger igjen at vi blir deprimerte, nedstemte og lei oss fordi vi ikke orker det vi har lyst til og det vi gjorde før vi fikk kreft.

Og som en medsøster sa; det heller ikke uvanlig å høre utsagn som "Er du sliten av få timer på jobb, sier du...men danser du ikke og sånn på fritiden a?? Du orker da det..." eller "Ikke rart du er sliten, du som trente igår/var på byen i helga...osv". Men vit at da har vi kanskje hvilt noen dager FØR disse eventene, for å samle krefter til å orke noen morsomme, givende ting innimellom. Samt at vi tar konsekvensen i ett par dager etterpå når vi må hvile ut og forsake andre ting.

Leit og slitsomt at man ovenfor andre skal føle at det må bevises at man fortsatt har bivirkninger/ettervirkninger/senskader etter behandlingen... Men den følelsen sitter så hardt i - vi vil ikke bli misforstått! Og bli tatt for å dyrke sykdommen.

Vit at denne spesielle utmattelsesfølelsen og slitenheten er en reell sen-skade.

Denne følelsen og senskaden har fått ett navn - FATIGUE

****

Fakta-ark om fatigue, fra Kreftforeningen

3 kommentarer:

  1. Akkurat sånn det føles Karianne =)
    Hadde en festlig lørdag uti sene nattetimer, joda var jo trøtt på søndag, klarte å gå på jobb på mandag - men i dag TO dager etterpå - da er jeg så trøtt at jeg ikke veit hvilket ben jeg skal stå på...

    Men prøver man å ymte frempå at man er sliten så får man beskjed om at " det er ikke noe rart, du var jo på by`n i helga". Men det de ikke vet er at jeg i utgangspunktet hadde mye energi før jeg fikk denne diagnosen og behandlingen.

    SvarSlett
  2. Synes du beskriver fatigue godt!! Det er så bra at du blogger om dette temaet for det er så mange som ikke har hørt om det engang. Når jeg spør pasienter om hva som er den største utfordringen i hverdagen etter kreftbehandling, så er ofte det svaret jeg får, FATIGUE!

    Jeg snakket med en pasient engang som var plaget med fatigue. Hun er en flott dame som alltid har brydd seg mye om hvordan hun ser ut. Hun sa til meg... "Du vet, jeg har ikke tisset i buksen siden jeg var barn.. nå føler jeg meg så sliten at jeg vurderer å la det gå i sengen... " Det sa meg veldig mye...

    SvarSlett
  3. Ja, det er jo beskrivende... Huff. Trist.

    Det er kjempeviktig tema! Urovekkende hvor lite leger og terapeuter og sykepleiere også vet om dette temaet, må jeg si...

    SvarSlett