Sider

25 april 2011

Å gi og få...

Tid for refleksjon.

I natt kjenner jeg litt på hvor spesielt det er å dele innerste og private tanker med "hele verden". Jeg glemmer litt at jeg åpner et vindu inn til mitt innerste - og de jeg har i tankene når jeg skriver er kanskje mine venner og bekjente samt familie...men alle andre kan jo nå også titte inn....

Rett inn på sjela :)

Det som gjør det så veldig spesielt og fint og rewarding er tilbakemeldingene fra folk jeg ikke kjenner. Folk som takker for at jeg deler, takker for at jeg setter ord på ting de har gått og kjent på i flere år, men som de kanskje ikke har greid eller orket å sette ord på. Så gjør jeg det for dem. Enda min intensjon aller mest var å skrive det ut av mitt eget hode. Jeg visste ikke det skulle bli sånn... Det begynte som noe egoistisk som JEG trengte - også ble det til en fellesskaps-følelse.

Så. Man går gjennom noe tungt på egen hånd og har nok med seg sjøl. Men via bloggskriving blir man minnet på at det finnes mange i samme situasjon. Ikke at noen av oss fortjener det, men jeg liker at dere finnes....forståelsen man får fra likesinnede er helt unik og helt uunnværlig.

Bare vi forstår hvordan det virkelig føles.

Takker også alle dere andre super-bloggere i Cancer City - dere inspirerer, jeg heier masse på oss!

2 kommentarer:

  1. Takk for at du deler, og jeg skjønner den feelingen om at vi er flere. At noen der ute forstår...

    Stor klem fra meg:)

    SvarSlett
  2. Takk selv, vet at du også deler... :) Stor klem tilbake

    SvarSlett