Sider

02 april 2013

Diagnosen...

Onkologen satte mer ord på det enn jeg hadde tenkt.

"Du har jo en kreft-diagnose", sa han.

Slik har jeg kanskje ikke tenkt på det. Selv om jeg vet at det går 10 år før man blir erklært "kreft-frisk", og jeg nå "bare" er "symptom-fri", så går jeg ikke rundt og kjenner på at jeg har en diagnose fortsatt.

Jeg spurte litt ekstra på den faste "hver-tredje-måned"-kontrollen i mars. Følte for å høre mer om min egen sykdom og forløpet den gangen. Virker som om mange vet hva slags brystkreft de har hatt og hvilken grad osv og hvorfor den oppstod, så det ville jeg også vite.

Onkologen sa at min kreft var "melke-kanal-kreft". Og den er ikke arvelig. Eller, jeg har ihvertfall ikke arvet den. Cellene i melkekanalen bestemte seg for å bli kreftceller og slik startet baluba'n. Grad 3 bestemmer alvorligheten og den var av farligste sort. Fra før vet jeg at jeg er "trippel negativ". Denne varianten finnes det ingen egen behandling for enda, derfor fikk jeg standard kreft-behandling slik som de andre får. De har ikke annet å gi. Men det forskes fortløpende på dette, og på sikt vil det nok komme, mente mannen. Han følger meg opp sammen med andre i ett eget register.

Hadde ikke behandlingen jeg fikk virket på meg, så finnes det altså ikke noe annet. Det var eneste kortet i lege-hendene, så det at svulstene hadde "full retrett" var flaks.

Og på sin plass.

Vi snakket ellers litt om vondter og slitenhet som kommer og går. Tilbakemeldingen var flere ganger i løpet av timen at "Ganske vanlig. Du må huske, du har jo en kreftdiagnose, det er derfor vi følger deg opp - og spesielt tett pga din agressive kreft-type". Jasså...

Kanskje likesågreit at man ikke får vite absolutt alt helt fra starten av. Kreft-ordet er så alvorlig i seg selv - uansett hvilken variant og grad man måtte være utplukket til å motta. At man i tillegg har en hissig og litt vanskelig variant er ikke akkurat det man vil høre da...

Så. Jeg har en kreft-diagnose. Fortsatt.

Men prøvene mine var fine - jeg fikk også vite litt om dette. Syns det er så rart at man bare skal se på få blodprøveresultat samt bli trykket litt løst på her og der på disse timene. Og har man ikke noen spørsmål selv så kan det hele være over på 7-8 minutter. Og da skal man føle seg trygg og frisk etterpå.

Han forklarte meg at de stort sett så på om leveren min hadde det bra eller ikke. Hvis den ikke hadde det bra, måtte de undersøke nærmere hvorfor. Videre ser de på noe de kaller kreftmarkører, sammenligner fra da jeg var syk. Sammen med disse prøvene, samt erfaring fra andres sykdom og prøver og det å lytte til om jeg har noen vondt'er noe sted så bestemmes det om jeg skal undersøkes videre. Terskelen for MR og CT er veldig lav hvis jeg kommer på kontroll og sier at jeg har hatt vondt i låret en 14dagers tid og jeg ikke har trent eller stått på ski, som han sa. Da sjekkes skjellettet mitt spesielt samt resten av kroppen min grundig for å finne årsaken.

Alvoret synker jo inn. Jeg må passe på kroppen min mye mer enn før nå. Det er ekstra viktig å kjenne etter, men man kan ikke bli helt fanatisk. Lettere sagt enn gjort.

Men jeg klarer meg fint.

Nå på fredag får jeg min forsinkede siste påfylling av "hud-ballongen" på brystet, og jeg har forte-tablettene klar! Så blir det kontroll av dette om ca 2 mnd. I juni har jeg neste kreft-kontroll, da skal jeg egentlig ha den årlige mammografien også, men dette utsettes til høsten pga at jeg har startet på bryst-rekonstruksjonen.

Over og ut!

I løpet av året blir jeg boobalicious.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar