...FØL HVER ENESTE FØLELSE....
må være det beste jeg kan si. Føl hver eneste følelse som måtte komme dukke opp. Aksepter hvor livet førte deg. Stå i det med begge beina til enhver tid. Ikke hopp over en eneste tanke eller følelse. Det fungerte for meg. Kanskje også for deg?...lettere sagt enn gjort...
Etterlivet går sin gang. Vanskelig å beskrive egentlig? Jeg kan godt si at det går veldig bra nå, men jeg har også kroppslige opplevelser som stadig minner meg på hva den har blitt utsatt for siste 2 årene. Jeg tåler stress ufattelig dårlig og helt annerledes enn før - og latter går kjapt over i gråt. Det blir vel å bli kjent med seg selv på ny...
Ellers har jenta endelig bestemt seg for å stille seg i ekspander-kø, og det blir ny time hos plastikk-kirurg tirsdag 22. mai - med andre ord ikke så lenge til! Da skal det sjekkes og måles og vurderes, før jeg blir satt i riktig ventekø. Forrige gang følte jeg meg ikke klar, det merket også kirurgen og jeg ble satt i en sånn generell ventekø så lenge.... Og sånn går nu dagan, antar jeg... Går utrolig bra å bare være one-boob-girl også, men jeg er mye sinna på klærne mine som ikke vil sitte som ønsket med ekstra-puppen. Sånt kan vi ikke ha noe av langt inn i evigheta...
...jeg er mer sykehus-spent nå enn før siden jeg nå i sommer skal bytte fra Kreftsenteret i Oslo til St. Olavs hospital i Trondheim. Vil jeg komme til å falle mellom to stoler i overførselen? Savne verdens beste oppfølging fra "damene i 4de"? Garantert det siste ihvertfall... Det beste med å bytte sykehus er ihvertfall at rekonstruksjons-køa der oppe visstnok er landets korteste for tiden. Good news!
Noe mer? Jo, jeg har økt til 60% jobb og synes det fungerer ganske greit. Har hatt noen hjemmedager og "nede-for-full-telling", men det var jo bare å forvente. Uvant for kroppen, men god øving. Litt mindre energi til fritidsting kanskje, men tror og håper det går seg til.... I juni er det 2 år siden jeg fant kulen....merkelig. Føles både fjernt og nært...
Temaet her inne er kreft og dette skal slettes ikke være en "idag har jeg spist kjøttkaker"-blogg med masse temaer som krig og fred og hverdagsliv - men jeg syns det er på sin plass å dele at livet mitt er sååå mye mer meningsfylt, fint og spesielt nå som jeg har funnet den jeg vil dele livet med. Snakk om å komme inn i livet mitt på rett tidspunkt, og å bli løftet og båret på gullstol.....slik som jeg selvsagt fortjener, må vite. Det ble veldig mye lettere å legge ting bak seg og å få gått litt videre... Nå vet jeg at jeg har verdens beste støtte livet ut. Heia oss!!
Jeg vet det er mange der ute som unner meg alt godt - så det er bare fint å dele dette med dere...takk for alle kommentarer og støtte hele veien! Dette er en befriende lufte-kanal for meg... Måtte bloggens innhold gi andre noe også!
