Boobalicious?

Tja. Jeg vet ikke helt, jeg.

Vurdering hos plastikk-kirurgen. Hyggelig sykepleier, jordnær og informativ kirurg, vennlig og taus lege-student. Timen varte så lenge jeg ønsket det. Fikk svar på det jeg ville.

Men jeg følte ingenting. Verken den ene eller andre veien. Ihvertfall ikke når det kom til hva slags operasjonsmetode jeg vil ha. Jeg ble egentlig enda mer tom og mer oppgitt.

Det er så surrealistisk hele greia. Plutselig blir man ei lita jente på et stort hvitt sykehus, omgitt av helsepersonell som vurderer deg "sånn og sånn" pga "det og det".....det som skal være en positiv greie etter kreften blir plutselig en påminning av følelser jeg følte før. Bitterhet over at jeg ble rammet, sorg over bryst-tapet, slitenheten kom veltende. Det var ikkeno fint å sitte å høre om trekking av blodårer fra nederst på magen og opp til en ny pupp, eller om alt jeg aldri mer kan gjøre hvis jeg velger å lage bryst fra ryggmuskel, eller om senskader som kan komme hvis jeg velger ekspander-protese....

Ingen glede overhodet.

Kirugen sa jeg virket sliten. Og da kom tårene. Fritt fossefall. Men ikke før jeg satt på trikken, følte for å holde igjen av en eller annen grunn...slitsomt.

Men han har så rett... 

Jeg står nå i det minste på venteliste. Ny plastikk-time om ett år, eller tidligere om jeg ønsker det selv. Jeg er ikke klar, jeg. Vil ikke være mer pasient på en stund. Vil ikke la noen tukle med kroppen min eller utsette meg selv for operasjoner som kan gi nye bivirkninger og senskader.

Jeg må vente på gleden og behovet for å gå enda mer fremover.
Protese-livet er fint så lenge.

My check-list

So, this is my life...

Radium-time for svar på gentest i boks? CHECK!
Plastikk-kirurg samtale-time i boks? CHECK!

Uønsket vekt-økning? CHECK!
Vedtak om sparing av håret? CHECK!
Byttet jobb for så å bytte tilbake til den gamle igjen? CHECK!

Munntørrhet, fraværende korttidsminne og andre senskader? CHECK!
VM i fysioterapi for arm og skulder? CHECK!

Fått verdens beste kjæreste? CHEEEEEECK!
Fri-torsdag og sove lenge imorgen? CHECK!

....lights out...zzz...

Neste skritt!

Man kan ikke regne med at alt går etter boka alltid!

Uforutsette ting kan alltid dukke opp. Da må man ta ting litt på sparket, endre litt planer, ta en omvei eller tre samt tilpasse seg andre, kanskje vente litt ekstra.. 

Greit nok det.

Akkurat når det gjelder kreften og oppfølgingen, så hadde man helst sett at ting gikk etter boka. Man bør føle seg ivaretatt i systemet og kunne stole på at når det sies at ting blir gjort og at "da skjer det og det", ja - så gjør det nettopp det.

Men, både når det gjelder timeinnkalling til gen-testing på Radiumhospitalet samt første-konsultasjon hos plastikk-kirurgen, så ble det til at jeg tilslutt måtte brette opp armene og stå på krava og kalle meg selv inn til time. Etter måneder med venting...og se at jentene jeg hadde kreft samtidig med ble kalt inn til både det ene og det andre. Begge gangene hadde jeg "havnet mellom to stoler" pga sammenslåinger av sykehusene.

Inte bra inte.

Men, etter å ha purret idag så fikk jeg ENDELIG time på Rikshospitalet i slutten av måneden for å finne ut hva slags boob-job jeg kvalifiserer til. Mange muligheter, vet De! Etter flere samtaler med fysioterapeuten jeg går hos (som daglig ser masse rekonstruksjoner og hører om diverse komplikasjoner rundt dette) så heller jeg fortsatt mot ekspander-protese.

Spent på hva herr Plastikk sier om det samme!