Lær opp dine omgivelser

"Når en kollega får kreft"....

Det heter et fint hefte som gis ut av Kreftforeningen. Det er laget for arbeidsgivere og kollegaer som et oppslagsverk som kan brukes hvis man plutselig står med et konkret problem når en medarbeider får en alvorlig sykdom. Det tar opp temaer som tilrettelegging av arbeid, hva den syke ansatte kan slite med underveis og etterpå, hva kollegaer kan gjøre og ikke gjøre samt har forslag til hvilke temaer man bør ta opp med den syke.

Jeg syns dette er et knallbra hefte og er informativt selv for meg. Det er akkurat som heftet gir meg lov til å føle det jeg gjør; både på jobb og i hverdagen ellers. Gir man heftet til arbeidsgiver han man noe å vise til hvis man skulle føle at man kommer opp i situasjoner hvor det er litt vanskelig å forklare hvordan man føler og har det. Det kan til tider føles som at andre tror man "faker" og at man prøver å utnytte situasjonen og sluntre unna...

Det viser seg jo at man stadig får komplimenter på hvor frisk og rask man ser ut til tross for at man nettopp gjennomgikk tøff kreftbehandling, og det kan til tider oppleves at folk tror at man er friskere enn det man egentlig er. Og det blir vanskeligere å si at man ikke orker å gjøre "den og den" oppgaven nå fordi man har en dårlig senskade-dag...

I kveld bladde jeg litt i det og leste om nettopp senskader som feks tretthet, hukommelsessvikt, manglende konsentrasjonsevne, vanskeligheter med å finne ord, hjertebank, pustebesvær og nedsatt muskelkraft/koordinasjon.

Jeg ble nesten litt glad og letta da jeg leste om dette igjen, fordi da vet jeg at det jeg føler innimellom faktisk er helt normalt. Så behøver jeg ikke anstrenge meg for å bli annerledes akkurat nå. Jeg har lov til å ha det sånn.

Det er bare å bruke tiden.