Svikt i hukommelse og konsentrasjon.
En flott og interessant bivirkning av cellegift- og strålebehandling. Fører selvsagt til masse klønete og pussige uttalelser og situasjoner, og man får virkelig satt seg på prøve og sett seg sjøl i ett nytt lys. Mildt sagt!...
For min del merkes det best på den måten at ord blir borte, selv om hjernen min er veldig klar på hva jeg har lyst til og er i ferd med å si. Men så kommer det ut en helt annet setning kanskje, eller det viktige hoved-ordet blir borte. Noen ganger føles det som at jeg kan komme på det bare jeg roer ned litt og tenker meg litt om...andre ganger er det bare midt i forklaringen å si "Spør meg igjen en gang til uka!"
Borte vekk altså.
Andre ganger merkes det best når jeg blir spurt om noe konkret og må svare på direkten. Som da jeg var på date og vi snakket om reising. Jeg fortalte at jeg hadde vært 11 ganger i Syden, og han spurte hvor... Jeg måtte tenke en stor mengde sekunder før jeg kom på kun Kreta og Thailand, resten var "gone with the wind" altså. Selv om jeg klart så for meg turene inne i hodet mitt og hvem jeg reiste dit med... Det ble jo litt pinlig, merket jeg!
En annen viktig ting jeg er litt lei meg og frustrert over er at jeg har lyst til å huske ting som gjelder mine venner. Ønske de lykke til på ting de har fortalt meg at de skal...huske å spørre hvordan det var på "det og det" i helgen...huske å spørre om ting som er viktig for de. Vise interesse og omsorg! Det er bare det at jeg klarer ikke huske det nå for tida...før de forteller det selv.
En får bare håpe at jeg ikke blir sett på som selv-opptatt. At de tror jeg har lullet meg for mye inn i eget sykdomsbilde og har mistet all interesse for de rundt meg. For slik er det ikke.
Det er bare konsentrasjonen og hukommelsen som svikter nå i en periode, og det kommer av behandlingen.
Nå må jeg huske å legge meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar