Sider

21 mai 2011

Neste kapittel

Tiden hjelper.

Plutselig føler jeg at jeg har tatt 20 skritt fremover de siste 3 ukene. Det har ikke skjedd noe spesielt? Men, kanskje ikke før man en dag stopper litt opp ett øyeblikk og ser seg tilbake, så ser man kanskje at: jo, man er ikke der man var faktisk.

Det behøver ikke nødvendigvis å bety at du har det bedre enn på det stedet du var, eller at du er friskere... Men: allikevel har du gått fremover og tilbakelagt noe. Kanskje akseptert noe, blitt vant til noe... Hvis du kjenner etter så føles kanskje ting annerledes i det minste?

Ta deg tid til å kjenne etter.

Jeg føler nå at jeg har lukket igjen mange kapitler. Avsluttet noen av prosessene jeg var så bevisst på og så flink til å stå i. Alt skjedde av seg selv. Og jeg tror og føler at det er fordi jeg var så flink til å stå der. Ikke hoppe over noe - bare stå der til prosessen var over. Først da kunne jeg gå videre.

Og det skjedde av seg selv. Med god hjelp av TIDEN.

En annen ting jeg er selvutnevnt verdensmester på er å kjenne på samt uttrykke alle følelsene som spinner rundt til enhver tid. Jeg gråter. Og jeg ler. Jeg ler...og jeg gråter. Noen ganger gråte-ler jeg :) For meg så er det så sant det uttrykket som heter at det kan være veldig kort vei mellom gråt og latter.

Det letter på trykket.

Jeg elsker galgenhumor. Jeg har underveis fleipet med alt fra å ha brystproteser i syltestrikker rundt ørene til at beiler-køen etter brystfjerningen gikk helt fra rundkjøringen nede i veien her...ledd av selvbruningskrem på skallen for å slippe badehette-looken og ville ideer om alien-hovedrolle i neste StarWars-film.

Slik fungerer jeg! Og slik holdt jeg fast ved meg selv underveis på kreft-reisen. Reisen er på ingen måte slutt, jeg føler jeg alltid vil være en kreft-pasient. Altfor mye ting har skjedd - grunnen under føttene mine er kraftig rystet. Men.

Tiden hjelper. Om noen uker eller måneder vil jeg stoppe opp og se meg tilbake igjen og oppdage at jeg har tatt nye 20 skritt fremover.

Eller til siden...eller kanskje litt rundt i ring. Dansende lett på tå.

2 kommentarer:

  1. Du skriver så levende, Karianne. Og det er så utrolig relevant for oss andre som ligger hakk i hæl.

    Klem fra Vanja

    SvarSlett
  2. Hei, Vanja! Tusen takk for den kommentaren...fint at andre får noe ut av det jeg tenker på og skribler ned!

    Håper du har det bra...

    Klem tilbake

    SvarSlett