Sider

17 mai 2011

Frisør-skrekk!!

Ok. Greit. Jeg hiver meg uti det!

Onsdag skal jeg ha min første klippe-time siden jeg fikk besøk av kreften.
Med andre ord; første klippetimen på godt over 1 år!

Spent. Gruer meg nesten!!... O.o

Hår får en heeeelt annen betydning når man har ferske minner i hodet fra den dagen man stod der med barbermaskina i hånda og måtte fjerne frisyren. Noen trøstet og sa...det er da ikke verre for deg enn for de stakkars gutta som får måne og mister håret de også! Eller...det er da bare hår, det vokser ut igjen og om noen måneder ser du lik ut igjen!

HØH! :)

Jeg protesterer. Beklager, men det oppleves ikke sånn :)

Mye av meg forsvant, følte meg liten og ville gjemme meg litt. Jeg kunne jo se at jeg kledde det. Både å være skallet og det å ha kort-kort hår. Det går mest på at det ikke var frivillig. De fleste VIL jo ikke ta maskina og shave seg - bare sånn for å prøve det...

Hår rammer inn fjeset. Hår blir en del av personligheten, på en måte. Hår er en del av selvbildet.

Ihvertfall for meg :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar