Så det er sånn det skal bli fremover...
Det er ikke rart man blir anspent og ikke alltid helt greier å nyte og å slappe av selv om man kalles kreft-frisk. Greit at man får en litt urealistisk angst og frykt med en gang man er ferdig med en kreft-kamp og har overvunnet.
Men det blir som jeg hele tiden har tenkt; dette skal jeg leve med for resten av livet. Den kan dukke opp igjen! Kreften.
Idag. Imorgen. Neste måned. Neste år. Om noen år.
Det har vært en lang og emosjonell dag med masse tårer. Men kan se ut som det endte godt denne gangen. De fant ikke kreftceller på biopsien og heller ingen tumor på bilder eller ultralyd. Selv om de bekreftet at de kunne føle den kulen jeg også føler er der.
Det ble en intens ferd mot resultatet! Jeg var til undersøkelse i en time og ti minutter. På ett tidspunkt var det 4 personer inne på rommet; det ble konferert og diskutert og undersøkt. Kulen jeg fant satt langt ned under brystet og tett opp mot brystveggen - visstnok vanskelig å få tak på og å se på ultralyd. Men det ble kalt inn til second opinion, og terskelen for biopsi er lav når man finner noe konkret å teste, så det ble tatt celleprøve. Ved første øyekast kunne man ikke se noe galt, sa biopsimannen...men det fantes alltids en liten sjans for at han ikke traff helt godt med nåla... "Jeg har jo ikke røntgensyn" som han sa.
"...men følg med om den vokser/endrer seg."
Glad jeg fikk mammografi, ultralyd og biopsi helt på sparket! Det sparte meg for mye angst og venting. Hurra for flinke og raske og pågående kontaktsykepleiere ved Kreftsenteret!
Jeg skal inn til kirurg innen 14 dager pga skjelett-testen imorra. Da skal jeg rett og slett spørre om å få fjernet det gjenværende brystet. Jeg orker ikke mange sånne dager som idag. Hvis det er en liten risiko for at kreften kan dukke opp igjen i dette brystet, vil jeg ha det vekk.
Da kanskje jeg kan føle litt mer livskvalitet.
Fy søren, dette er jammen vanskelig å legge bak seg. Er det noe rart bitterheten herjer og at det ikke fungerer spesielt bra å tenke postivt som folk ber meg gjøre...
"Noen" har jo lagt beslag på livet mitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar