tag:blogger.com,1999:blog-5014237691155974699.post2352418629301286574..comments2023-04-12T14:47:29.655+02:00Comments on .............livet etter brystkreft: Sånn går nu daganKarianne http://www.blogger.com/profile/09653450698666994635noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-5014237691155974699.post-50050207659111051422011-05-10T23:15:23.415+02:002011-05-10T23:15:23.415+02:00Hei du, anonym :) Og tusen takk for alle gode tank...Hei du, anonym :) Og tusen takk for alle gode tanker....<br /><br />Det er så fint at du vil besøke bloggen min...og at du kjenner deg igjen!! Det er godt (les:tragisk) at vi er flere...Karianne https://www.blogger.com/profile/09653450698666994635noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5014237691155974699.post-3391708877483119002011-05-10T14:41:55.172+02:002011-05-10T14:41:55.172+02:00Hei. Har fulgt bloggen din. Du har mange interes...Hei. Har fulgt bloggen din. Du har mange interessante tanker, du beskriver godt veien tilbake til å være/bli frisk både fysisk og pykisk. Jeg kjenner meg så godt igjen. Hverdagen preges av andre ting en før. En vet en burde være glad, men angsten slipper aldri helt taket, og en greier ikke bestandig være takknemlig og glede seg over å ha vunnet. Det er en brokete vei som du sier. Sender deg gode tanker.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5014237691155974699.post-13199272580694018412011-05-09T17:56:01.071+02:002011-05-09T17:56:01.071+02:00Takk, Ciccone!!!
For min del handler det mye om a...Takk, Ciccone!!!<br /><br />For min del handler det mye om at 8 mnd før jeg fikk kreft så hadde jeg vært sykmeldt i 16 mnd pga noe annet, og var endelig på vei ut av møkka... Så når jeg fikk kreft og skjønte at jeg måtte være hjemme i minst 1 år til så ble det bare helt for mye for meg. Oppgitt. <br /><br />Veien tilbake er en brokete vei som alle takler individuelt. Men ja - det burde være mer oppfølging. Spesielt med tanke på hvordan og når gå igang med jobb osv... Tilbudene finnes jo rundt oss fortsatt, men vi må ta kontakt selv. Ofte sitter man jo helt apatisk etter dette kreftsjokket - da er det også vanskeligere å ta det skrittet å oppsøke hjelp og tilegne seg informasjon.Karianne https://www.blogger.com/profile/09653450698666994635noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5014237691155974699.post-5154988397918687842011-05-09T13:27:01.708+02:002011-05-09T13:27:01.708+02:00Jeg synes du er modig og har mange realistiske og ...Jeg synes du er modig og har mange realistiske og reflekterte tanker!!! Når man får en diagnose, og under behandling er det så mye konkret å forholde seg til og å fokusere på. <br /><br />Så blir man kreftfri. PANG så er hverdagen der og den er snudd på hodet. Det er jammen ikke rart man trenger tid til å akseptere sin situasjon, se fremover og snu vonde tanker. Tror dessverre helsevesenet er litt for dårlige på å forberede pasienter på hvordan tiden etter behandling kan oppleves, og til å følge opp når hverdagen kommer. 70/30 så tidlig etter at du ble kreftfri er kjempebra!!!!Anonymousnoreply@blogger.com