Sider

02 februar 2013

Mitt puppe-eventyr


Denne hilsenen møtte meg da jeg kom fra flyplassen med taxi nå på torsdag.... Samt en veldig spent og søt liten 8-åring som hadde kommet hjem fra skolen og ventet på meg alene i huset. Hun stod bak kunstverket som visstnok hadde ventet på meg siden søndag, i tilfelle jeg skulle komme hjem mens bonusbarna var hos mor.

Hun var kjempestolt! Og hadde savnet meg masse...

Jeg må ha verdens herligste bonus-barn :)



Operasjonen gikk veldig fint.

Fredag 25. januar lå jeg under kniven til kirurg Orhagen på Rikshospitalet for å få operert inn en ekspander-protese under brystmuskelen. Vanligvis sprøytes 100 ml saltvann inn i protesen i samme slengen, men for oss som også er strålebehandlet så fyller man mellom 50 og 80 ml; jeg fikk det siste.

Jeg opplevde veldige smerter da jeg våknet av narkosen, sannsynligvis fordi jeg det var noe jeg ikke hadde fått i forkant, slik jeg opplevde sykepleierens uttalelser til personalet på oppvåkningen. Smertene ble raskt håndtert. Rusen var stor, deilig og lenge - husker ikke mange detaljer fra dette oppholdet...!

Må nok innrømme at jeg ikke var helt forberedt på hvor vondt jeg skulle ha det de kommende dagene. Smerter over tid gjør en sliten mentalt, det er vondt å måtte føle seg så hjelpesløs over tid. Selv den minste oppgave føltes uoverkommelig. Smertene er først og fremst muskulære, brystmusklelen blir flyttet, kuttet og herjet med for å få presset protesen under. Man er liksom støl x 50.

Men har bare skryt å komme med til den uken jeg lå på Rikshospitalet; fantastiske sykepleiere, god mat, god service, stort 2-mannsrom, masse koselig besøk og veldig masse glede hver gang man så seg i speilet. Det er helt utrolig hvor mye det ser ut som en pupp allerede!

Og, allerede om 14 dager skal jeg ha påfylling igjen, antakeligvis 80-100 ml. Det skal ikke være så smertefullt som denne første gangen, sier ryktene... Ekspanderen skal fylles jevnlig hver 3de uke frem til ønsket størrelse, sannsynligvis noe større også. Det er for at man skal ha litt ekstra hud å gå på til neste operasjon. Da vil silikon bli lagt inn - etter dette må jeg vente i 3 mnd før det blir bryst-vorte-operasjon. 3 mnd etter den skal fargen rundt tatoveres.

Kirurg Orhagen sier det ikke er noe i veien for å få resten av puppe-prosessen utført på St. Olav i Trondheim, så slik blir det.

Herlig! Litt kortere reisevei, samt at det er mulig å få besøk av super-kjæresten og bonusbarna mine.

Blid, spent og innlagt kvelden før operasjonen. Jeg er aldri nervøs før slike ting, har full tiltro til helsepersonell og føler meg alltid i de tryggeste hender. Og - denne gangen var det jo for noe positivt!

Så var man ferdig opptegnet av kirurg! Overraskende nok måtte jeg forvente å kanskje bli fettsugd på sidene eller på magen. De ønsket å bruke litt fett for å fylle ut et lite søkk som har blitt ved armhulen og starten av der puppen skal bli, det er ikke lengre nok vev der slik at det vil bli litt brå overgang til protesen. Dette ble ikke gjort denne gangen pga mye press på hud og sår-åpning; de velger å heller gjøre det om en 3-4 måneders tid da ekspanderen skal byttes ut med silikon-protesen.

Blek, men fattet!
Operasjon over, kroppen full av Oxy ditt og Oxy datt. Brystbånd og operasjons-BH på plass. Woohoo!



Litt privat kanskje, men jeg vil så gjerne dele med andre som venter i operasjonskø så de vet hva de har i vente! Kirurgen har her gått inn i samme arret jeg hadde fra før og i samme slengen kuttet vekk den biten som var litt misfarget etter strålebehandlingen slik at resultatet skulle bli best mulig på sikt. Jeg syns det er helt utrolig hvor mye pupp det er allerede!


Masse koselig oppmerksomhet på sykehuset....tusen takk alle sammen!!